Mors kokebokHovde 1937

Om boka

En håndskrevet kokebok fra 1937

Dette er den originale kokeboka til Jenny Hofstad, mormoren min, som jeg alltid kalte Mor. Hun begynte på den ved Hovde husmorskole i januar 1937 og brukte den i flere tiår etter.

Bla i boka →

272sider
546oppskrifter og oppføringer
1937boka ble påbegynt
Hovdehusmorskole
Bevartgjennom generasjoner

En personlig og tidstypisk samling

546 oppskrifter og oppføringer på 272 sider. Bakst er den største bolken med 185 oppføringer, middagsretter den nest største med 165. Så kaker, kjøtt, dessert, fisk, supper og sauser.

Hun begynte som elev. Boka åpner med arbeidsreglene for skolekjøkkenet, håndmålstabellen og tabellen over hvor mange ganger kjøtt og fisk skal males. Lenger ut i boka blir navnene private — «Skroverfruins kaffekaker», «Mias kake», «Jubileumskake for Knoll og Tott». Det er ikke lenger pensum, men en samling fra naboer, blader og produkter.

Et tidsbilde fra kjøkkenet

Trettisju av oppføringene er ikke retter. Arbeidsreglene, håndmålstabellen, oppdeling av lår, slakting av okse, anvisning i smøring av selskapssmørbrød — og to oppskrifter på såpe.

Råvarene forteller sitt. Smult og sirup går igjen, gjæren måles i gram, og det som skal vare, blir saltet, speket eller syltet. Mengdene er oppgitt i hennes mål: håndmål, kopper og skjeer, og en spiseskje som er to til tre ganger samtidas måleskje.

En bok med spor av et levd liv

Permen er slitt. Ryggen har en flekk, det marmorerte papiret har flasset av langs kanten, og hjørnene er runde av bruk.

Innvendig er det like tydelig. Minst to hender har skrevet i boka, om lag åtti av sidene ser ut til å være skrevet lenge etter 1937, og den siste oppføringa er en kaffeoppskrift datert 2-11-77 innenfor bakpermen — førti år etter resten. Sidetallene hopper over 167, 168, 177, 275 og 276, og 181 er brukt to ganger.

Jenny Hofstad, smilende
Jenny Hofstad, juli 2019. 102 år.
Foto: Arnulf Gresseth.

Hvor boka kommer fra

Jenny Kjøren, senere Hofstad, ble født i 1917 og ble 106 år. Hun kom til Hovde husmorskole fra Børsa, nitten år gammel, og begynte denne boka i januar 1937.

Mormoren min kalte jeg bare Mor. Jeg bladde mye i kokeboka hennes da jeg var der, og en gang sa hun at jeg kunne ta den med meg. Siden har jeg kjent på at innholdet ikke bare burde tilhøre meg.

Les mer om Mor og historien bak boka →

«Ta me dæ boka, om du syns a e fin.»

Mor, da jeg bladde i boka hos henne.

Historien i detaljene

Hva vi vet om boka, og hva vi ikke vet. Hvert punkt har kilde, og hele teksten ligger bak «Les mer».

Faksimile av side 190Side 190

To skrifter

Side 188 og 189 er fullt ut den samme skoleskriften som side 22. Side 190 er en annen hånd fra første linje — nesten loddrett, rund, med tydelig luft mellom ordene.

Skrivesakene er også andre. Side 22 har hårfin strek med tydelig forskjell på opp- og nedstrek; side 190 har jevn, butt strek uten hårstreker.

Boka har 272 sider. Sidetallene hennes hopper over 167, 168, 177, 275 og 276, og bruker 181 to ganger.

Hun begynte på den ved Hovde husmorskole, og store deler av den er skrevet der. Permetiketten er merket med hennes egen hånd: «Hovde den 1?/1 37» — dagen er 13 eller 19, sifrene lar seg ikke avgjøre på fotografiet, men måned og år står klart. Januar 1937. Men boka ble ikke lagt bort da skoleåret var over.

Her har jeg rettet noe jeg skrev før. Det sto at skriften «blir løsere og mer dagligdags utover i boka», som om det var en glidning. Det er det ikke. Side 188 og 189 er fullt ut den samme skoleskriften som side 22 — sterkt høyrehellende, smale bokstaver, understreket tittel, mengder til venstre og framgangsmåte til høyre. Side 190 er en annen hånd fra første linje: nesten loddrett, rund, med tydelig luft mellom ordene, tittelen uten understrek, og et helt annet oppsett med to mengdekolonner ved siden av hverandre. Skrivesakene er også andre. Side 22 har hårfin strek med tydelig forskjell på opp- og nedstrek; side 190 har jevn, butt strek uten hårstreker.

Innholdet snur samtidig. Fra omtrent side 188 blir navnene private og bladaktige i stedet for pensum: «Skroverfruins kaffekaker», «Mias kake», «Tropisk aroma», «Trøffelkake», «Jubileumskake for Knoll og Tott». Det er en samling fra naboer, blader og produkter, ikke en skolebok.

Utsnitt av håndskriftenSide 192

Navnet daterer ingenting

«Tropisk aroma» på side 192 høres ut som en kake fra blader og produkter. Og det er den. Men den var i omløp fjorten år før hun kom til Hovde.

Men det sier bare hva slags samling det er, ikke når den ble til. «Tropisk aroma» på side 192 er et godt eksempel på begge deler.

Kaka er amerikansk. Royal Baking Powder Company i New York sendte den ut uten navn — «sent out into the world with only its recipe to identify it» — og ba kvinnene i landet finne et. Vinnernavnet «Tropic Aroma» ble kunngjort i The Courier-Journal i Louisville 25. november 1923, i en helsides annonse med overskriften «The Cake that Took America by Storm».

Fire uker senere gikk samme konkurranse i Norge. «Hvad skal kaken hete?», 22. desember 1923: «1ste præmie: «Tropisk Aroma» vundet av Fr. Helga Schønfelder, Modum.» Deretter «Solskinskaken», «Dag og Nat» og «Dacapo». Det kom inn rundt tjue tusen forslag. Seks år senere trykte Stavangeren selve oppskrifta, fordi folk fortsatt spurte etter den — «Da jeg gjentagne ganger er blitt spurt om jeg kan skaffe opskrift på den kake som i Royals konkurranse tok 1ste premie».

Det er altså nøyaktig en kake fra blader og produkter, slik jeg skrev. Men den var i omløp fjorten år før hun kom til Hovde. Navnet daterer ingenting.

Faksimile av side 277Side 277

Den siste oppføringa

Den siste oppføringen jeg har funnet, er en kaffeoppskrift datert 2-11-77, skrevet innenfor bakpermen førti år etter resten.

Den har likevel et sidetall: 277, i rødt, i den samme hånda som har nummerert resten av boka. Hvorfor nummereringa hopper fra 274 til 277, vet jeg ikke.

Om lag åtti av de 272 sidene ser likevel ut til å være skrevet lenge etter 1937. Det hviler på hånda og skrivesakene, ikke på hva rettene heter. Når den ble skrevet, vet jeg ikke. Fyllet i Knoll og Tott-kaka på side 200 er en halvstor boks ananas og tre bananer, som ikke er trøndersk husholdning i 1937 og enda mindre i krigsårene — men jeg har ikke belegg for når fri bananimport kom i gang igjen, så det blir en pekepinn og ikke en datering. Hvem som skrev den, vet jeg heller ikke. Om jeg skal tippe, er noe av det min mor, men det kan like gjerne være andre som har ytt en skjerv. Og nøyaktig hvor bruddet går, har jeg ikke slått fast: jeg vet at 189 er gammel hånd og 190 er ny, men sidene før 188 har jeg ikke gått gjennom med dette for øye.

Den siste oppføringen jeg har funnet, er en kaffeoppskrift datert 2-11-77, skrevet innenfor bakpermen førti år etter resten. Den har likevel et sidetall: 277, i rødt, i den samme hånda som har nummerert resten av boka. Hvorfor nummereringa hopper fra 274 til 277, vet jeg ikke.

Og hvem som skrev selve datoen, vet jeg heller ikke. Begge sjuerne i «2-11-77» har den moderne forma — vannrett toppstrek og skrå stamme — mens sjueren i Jennys egen hånd gjennom hele boka har en lukket løkke øverst. Sidetallet 273 og «7 appelsiner» på den sida har begge den gamle forma. Dateringa er altså ikke uten videre hennes, og det er den eneste datoen i hele boka.

Etiketten: «Kokebok — Jenny K. Hofstad — Hovde den 1?/1 37».Permen

Om Hovde

Jenny Kjøren, senere Hofstad (1917–2023), kom til Hovde husmorskole på Brekstad i Ørland. Hun var nitten år og kom fra Børsa.

Permen er datert januar 1937, og boka åpner med arbeidsreglene for skolekjøkkenet. Det peker mot vårkurset — men det er min lesning av rekkefølgen, ikke noe boka sier.

Jenny Kjøren, senere Hofstad (1917–2023), kom til Hovde husmorskole på Brekstad i Ørland. Hun var nitten år og kom fra Børsa — og turen over fjorden til Brekstad var sannsynligvis ikke bare en svipptur den gangen.

Hovde husmorskole åpnet i 1923, som den første husmorskolen i Sør-Trøndelag. Yrjar Heimbygdslag fører Ragnhild Nilla Knutsdatter Garnes, født 1887 i Ulstein, som skolens første rektor, fra 1923 til 1946, og hun var dermed rektor det året Jenny gikk der. Hovde Gård skriver på sin side at Anna Flatby var styrer da skolen kom i gang. Hvordan de to hører sammen, vet jeg ikke.

Permen på boka er datert januar 1937. Det kan dermed tyde på at mor gikk vårkurset. Hvor lenge et sånt kurs var, vet jeg ikke. Men enten så var det vel da fram til høstkurset, eller så hadde de to kurs som gikk parallelt — og det varte et år.

Boka peker mot vårkurset. Den åpner med arbeidsreglene for skolekjøkkenet på side 3 og 4, håndmålstabellen på side 5 og tabellen over hvor mange ganger kjøtt og fisk skal males på side 6 — det du får første uka, ikke midt i et kurs. Sammen med datoen på permen gjør det januar 1937 til den enkleste forklaringa. Men det er min lesning av rekkefølgen, ikke noe boka sier.

Husmorskolene begynte med Abildsø i 1865, den første ikke bare i Norge, men i Europa. På begynnelsen av 1920-tallet var det 56 av dem her i landet, og 64 i 1957. Hvor mange det var akkurat det året hun gikk på Hovde, har jeg ikke tall på. I 1976 var husmorskolen slutt som eget skoleslag, og fagene ble trukket inn i den videregående skolen.

Utsnitt av håndskriftenSide 170

Kommer oppskriftene fra Erken?

Tjue oppskrifter, trukket tilfeldig, holdt opp mot Henriette Schønberg Erkens tekster. Mengdene stemmer: tjue av tjue. Ordlyden: én av tjue.

Hun har skrevet ned mengdene nøyaktig og framgangsmåten med egne ord. Og treffene fordeler seg på fem av Erkens bøker, utgitt mellom 1900 og 1943.

Det har jeg lurt på. Hun var Norges mest brukte kokebokforfatter i mellomkrigstida, og det ville være rart om Hovde ikke underviste etter henne i en eller annen form.

Jeg har testet det. Tjue oppskrifter, trukket tilfeldig og valgt ut før jeg så på svarene, holdt opp mot Erkens tekster. Mengdene stemmer: tjue av tjue ligger innenfor det Erken oppgir, og Smørkranser på side 170 har seks av seks ingredienser identisk med «Kogebog for skole og hjem» fra 1900 — i Erkens egen rekkefølge, en rekkefølge som avviker fra hennes senere utgaver. Ordlyden stemmer ikke: én av tjue. Hun har skrevet ned mengdene nøyaktig og framgangsmåten med egne ord.

Treffene fordeler seg dessuten på fem av Erkens bøker, utgitt mellom 1900 og 1943. To av dem kom ut etter at Jenny gikk på Hovde. Det er altså ikke én bok hun har sittet med og skrevet av. Det ser ut som en tradisjon Erken selv var med på å forme, og som skolene lærte bort og oppdaterte underveis.

Én bok har jeg funnet ordrett

15. oktober 2026 fant vi en navngitt trykt kilde til to av oppskriftene, og den er også Erkens: «Royal koke- og bakebok: opskrifter for matlavning og bakning», utgitt av bakepulverprodusenten Royal i Oslo i 1924, med Henriette Schønberg Erken som forfatter. Det er en reklamekokebok, ikke en av de fem store.

Telefon kake på side 190 står der med sju like linjer og de samme tallene — 250 gr sukker, 300 gr hvetemel, 150 gr smør, 2 dcl melk, 2 egg, ½ teske bakepulver, 1 citrondråpe — og framgangsmåten følger den trykte ledd for ledd. Tropisk Aroma på side 192 står på side 20 i den samme boka, med seks av ni mengder like. Også fyllet til Tropisk Aroma følger den trykte teksten nesten setning for setning.

Det er første gang i prosjektet ordlyden treffer. Det endrer ikke konklusjonen over om boka som helhet — tjue av tjue mengder stemte, én av tjue ordlyder — men det viser at minst én trykt bok har ligget foran henne mens hun skrev. Hvor hun hadde den fra, vet jeg ikke.

Så hvordan kom den til henne? Det vet jeg ikke. Lærebokliste eller stensilert oppskriftshefte fra Hovde for skoleåret 1936/37 ville avgjøre det, og det samme ville en annen elevs bok fra samme kull: er to elevbøker like ord for ord, var det diktat; har de samme mengder men ulik ordlyd, er det muntlig gjennomgang — som er akkurat det mønsteret jeg måler i hennes bok alene.

Erken bruker jeg nå som oppslagsverk når jeg skal forstå et ord eller et fagbegrep hos henne. Det er noe annet enn å si at Erken er kilden, og jeg sier hver gang hvilken bok og hvilken side.

Marmoreringa på forpermen, med den slitte kanten.Permen

Slik jobber jeg

Alt som står her, er skrevet av ordrett fra håndskriften. Hennes rettskrivning, hennes tegnsetting. Jeg har ikke rettet på noe.

Er jeg usikker på et ord, sier jeg det. Hver faktapåstand har en kilde du kan gå og sjekke — ellers står den under «Det jeg ikke vet».

Alt som står her, er skrevet av ordrett fra håndskriften i boka. Hennes rettskrivning, hennes tegnsetting. Jeg har ikke rettet på noe.

To ting har jeg likevel gjort likt overalt, og det er verdt å vite om. Hun bruker et tegn for «samme som over» — hermetegn — og det skriver jeg alltid som `"`, uansett hvordan det ser ut på sida. Og hun skriver brøker på to måter: utskrevet med skråstrek, og sammentrukket til ett lite hevet tegn. Hvilken av dem hun bruker hvor, har jeg lett etter en regel for og ikke funnet — samme oppskrift kan ha begge, fire linjer fra hverandre. Begge formene betyr det samme, så jeg skriver dem likt — ½, ¼, 1½ — heller enn å gjette meg fram til hvilken hun brukte hvor.

Men de to formene lar seg skille sikkert på hver enkelt linje, og det er verdt å vite om, for her har jeg tatt feil før. I den utskrevne står toeren i full størrelse nede på linja, med en lang skråstrek foran. I den sammentrukne er toeren liten og sitter over linja. Og det er en felle i kvartbrøken: den har ingen skråstrek i det hele tatt, bare en vannrett strek med et lite merke over og firetallet under. Den ser ut som et bart firetall, og har vært lest som det. Det er forskjellen på en kvart teskje kanel og fire. Det samme gjelder punktumet hun setter etter mange av overskriftene: det er slutten på linja hennes, ikke en del av navnet på retten, så det står ikke i overskriftene her.

Er jeg usikker på et ord, sier jeg det. Vet jeg ikke, sier jeg det også. Det er lett å skrive noe som høres riktig ut, og jeg har prøvd å la være. Hver faktapåstand her har en kilde du kan gå og sjekke — ellers står den under «Det jeg ikke vet».

Jeg bruker kunstig intelligens i arbeidet. Den hjelper meg å lese håndskriften, å regne om hennes mål til moderne, og å finne fram til kilder om råvarer, redskaper og ord jeg ikke kjenner. Oppslagsverkene jeg går til er Store norske leksikon, Bokmålsordboka, Det Norske Akademis ordbok, Nasjonalbiblioteket — og Henriette Schønberg Erkens egne kokebøker, der fagspråket hennes er forklart av en som skrev for de samme skolene. Tallene kontrollerer jeg selv, siffer for siffer, mot fotografiet av sida. Og hver kilde blir hentet fram og lest opp mot påstanden som viser til den, før noe legges ut. Den kontrollen finner feil hver gang den kjøres.

Det har stått feil her før, og det kommer til å stå feil igjen. Finner du noe, er jeg takknemlig for beskjed.

Ansvaret for alt som står her, er mitt.

Det er hennes bok. Jeg skal ikke gjette på hennes vegne.

Kilder og henvisninger
  • Store norske leksikon, «husmorskole». https://snl.no/husmorskole
  • Hovde Gård, «Om Hovde gård». https://www.hovdegaard.no/om-hovde-gaard/
  • Yrjar Heimbygdslag, «Skoler – Husmorskole, videregående». https://www.yrjarheimbygdslag.no/fotografier/skole_husmor.htm
  • Stavangeren (Stavanger: 1916–1943, 1945–1964), mandag 8. juli 1929, side 7, spalta «Døgnet rundt»: «Tropisk aroma». Lest hos Nasjonalbiblioteket.
  • The Courier-Journal (Louisville, Kentucky), søndag 25. november 1923, Sunday Magazine: annonse fra Royal Baking Powder Co., New York.
  • Avis, lørdag 22. desember 1923, ansvarlig redaktør Jens Vevstad: «Hvad skal kaken hete?». Avisas navn står ikke på utklippet.
  • Henriette Schønberg Erken, «Kogebog for skole og hjem» (1900).
  • Henriette Schønberg Erken, «Stor kokebok» (1914).
  • Henriette Schønberg Erken, «Stor kokebok for mindre og større husholdninger» (1932).
  • Henriette Schønberg Erken, «God, billig dagskost» (1941).
  • Henriette Schønberg Erken, «Liten kokebok» (1943).
  • Henriette Schønberg Erken, «Royal koke- og bakebok: opskrifter for matlavning og bakning» (Royal bakepulver, Oslo 1924). https://www.nb.no/items/45b1bf16d7eb2428092dbc1157ceb23d
  • Erken-arkivet, tekster transkribert fra Nasjonalbibliotekets faksimiler. https://xn--henrietteschnbergerken-hjc.no/

Hvor langt jeg er kommet

272 av 272 sider

Hele boka er skrevet inn — 546 oppskrifter og oppføringer, side for side, med hennes egen rettskrivning. Det som står igjen, er å gå gjennom alt en gang til og kvalitetssikre det: lesninger som må kontrolleres mot boka selv, og sider fra de tidligste rundene som fortjener et nytt blikk. Tallene her regnes ut på nytt hver gang nettstedet bygges.