Mors kokebokHovde 1937
← 2Side 3–44 →Alle sidene

Arbudsregler

Kursstoff
Arbudsregler, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 3. Klikk for å se den større.
[Arbudsregler — fortsettelse], Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 4. Klikk for å se den større.
" + sosken_html + "
  1. Ta på dig riktige klær (forkle, hette og grytekluter) før du kjem til gjennomgåelse
  2. Ta ut åska og tenn op i komfyrene. Fei op rusk med det same
  3. Fyll vannkjelane
  4. Smør gryter og kjeler og ligg dem på arbudsbordet
  5. Vask hendene godt
  6. Sett fram arbudskopper, redskapstalerken og smakeskål
  7. Legg høvelig med ved i komfyren.
  8. Pass varmen og trekken.
  9. Lokket skal ligge på grytene, såner som når du koker op kraft, kjøtt og fiskegryter, koker fløte og damper inn forskjellige ting.
  10. All mat skal koke langsomt
  11. Bruk ikke mer arbudskopper enn du treng.
  12. Legg vinn på å få maten ferdig til fastsatt tid
  13. Vær nøiaktig med alt etter arbeide
  14. Arbeid stilt og rolegt og ungå unødigt snakk
  15. Gå ikke fra kjøkkenet før alt er på plass

Femten regler, og de tre første handler ikke om mat. De handler om å få kjøkkenet til å virke: ta ut aska, tenn opp i komfyrene, fyll vannkjelene. Det var arbeidet som måtte gjøres før noen kunne begynne å lage mat, hver eneste dag. Regel 7 sier «legg høvelig med ved i komfyren», regel 8 «pass varmen og trekken» — varmen var ikke en knapp, den var noe en passet. Reglene sier ingenting om strøm, kjøleskap eller rennende varmtvann, og det er ikke fordi de er utelatt.

Usikre lesninger

  • Arbudsregler kan ogsa leses «Arbeidsregler». Bokstaven etter «arb» er hennes u — to staver med rund bunn — ikke hennes e, som er en liten lukket løkke. Samme form i «arbudsbordet» (regel 4), «arbudskopper» (regel 6 og 11). Men i regel 13 og 14 skriver hun «arbeide» og «Arbeid» med tydelig ei. Hun bruker altså begge former: den korte i sammensetninger, den fulle når ordet står alene.
  • såner kan ogsa leses «sånner», «sånn». Trøndersk form. Betyr «slik som».

Bakgrunn

Reglene står i en institusjon med lang fartstid. Norges første husmorskole åpnet på Abildsø i 1865, og i 1920-åra fantes det 56 husmorskoler i landet. Husstell hadde vært lovregulert som fag siden 1908, og i 1936 — Jennys skoleår — ble faget økonomisk styrket gjennom skoleloven.1,2

Sju av de femten reglene handler om komfyren, og det var ikke tilfeldig. I 1937 hadde tre av fire nordmenn innlagt elektrisitet, men dekningen varierte kraftig mellom landsdelene. Vedkomfyren holdt stand lenge: «svartovnen» dominerte norske kjøkken helt fram til andre verdenskrig, også der gass og strøm fantes. Samtida beskrev den nettopp som arbeidsbyrde — daglig å legge i, daglig å bære inn ved, daglig å tømme aske.3,4,5

Kravene om nøyaktighet, orden og stillhet hører hjemme i en større tankegang. Ideen om kjøkkenet som et moderne laboratorium, organisert etter tayloristiske prinsipper, kom fra USA og ble presentert i Norge på 1920-tallet. Om de femten reglene er formet av den tenkningen, eller rett og slett av det praktiske i å drive ett skolekjøkken med en hel klasse samtidig, gir kildene ikke grunnlag for å avgjøre.6

Kilder

  1. Store norske leksikon, «husmorskole»
  2. Store norske leksikon, «husstell – utdanning»
  3. Statistisk sentralbyrå, «Elektrisitet 1937–1961»
  4. Norgeshistorie (UiO), «Elektrifiseringen av hjemmet»
  5. Bygg og Bevar, «Kjøkkenrevolusjonen»
  6. Norgeshistorie (UiO), «Det moderne hjemmet»
← 2Side 3–44 →Alle sidene