Mors kokebokHovde 1937
← forrige14 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Grønnsaksuppe

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 11 i originalboka · morskokebok.no

MiddagSuppe
Grønnsaksuppe, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 11. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 10 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 tefat, anslag ca. 190 goppskåret potetTefat er ikke i tabellen. Settes det til 2,5 dl, er dette anslaget regnet med 750 g per liter oppskåret potet — mitt tall, ikke hennes; tabellen hennes oppgir 150 g per liter, som ikke kan stemme.
  • 1 tefat, anslag ca. 125 goppskåret gulrotSamme anslag, med 1 l oppskåret gulrot = 500 g.
  • 1 tefat, anslag ca. 150 goppskåret kålrabiSamme anslag, med 1 l oppskåret kålrabi = 600 g.
  • 1 tefatoppskåret kålKål står ikke i tabellen, så ingen vekt lar seg regne ut.
  • 1 stor ssfett«feit». Verken «stor ss» eller fett finnes i tabellen.
  • 2¼ lkjøttkraft eller vann
  • 2 sshakket løk
  • etter smaksalt og litt pepperHun oppgir ingen mengde.
  • 1 ssmargarin eller fett, til jevningen
  • 1 ss, 25 ghvetemel, til jevningenDirekte fra tabellen hennes.

Framgangsmåte

  1. Vask og rens grønnsakene.
  2. Gulroten skjæres i skiver, resten i firkantede biter.
  3. Smelt fettet i gryten, ha oppi grønnsakene og la det surre i 10 minutter.
  4. Slå over kraften, ha i løken og la det koke til grønnsakene er møre.
  5. Salt og pepper tilsettes.
  6. Jevning til slutt.

Grønnsakene er målt i tefat, og boka sier ikke hva et tefat rommer. Gramtallene bygger på at jeg anslår det til 2,5 dl og deretter bruker hennes egne literlinjer. Bare melet til jevningen har en eksakt omregning.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige14 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Grønnsaksuppe

Grønnsaksuppe er i ordboka «suppe på grønnsaker»1. Denne bygger på kjøttkraft og blir bundet med en jevning av mel og fett — det er min lesning av oppskrifta, ikke boka sin egen merking. Store norske leksikon skiller mellom klare og jevnede supper, og fører skillet tilbake til det franske kjøkkenet, som ble kjent i Danmark på midten av 1700-tallet og kom videre til Norge2.

Nepe, erter, løkvekster og byggryn regnes som de eldste grønnsakene i norske kraftsupper. Gulrot, kålrabi, pastinakk og selleri kom senere, og poteten finnes i enkelte oppskrifter fra slutten av 1700-tallet og framover3.

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

Kålrota, som hun kaller kålrabi, oppstod som en krysning mellom nepe og kål. Dyrking i Norge begynte omkring 1650-årene. Roten har særdeles høyt C-vitamininnhold og kalles også «Nordens appelsin»4. Kilden gir ingen forklaring på tilnavnet — den setter det rett etter C-vitaminet, og lar leseren trekke slutningen selv.

Landsorten «Trøndersk Hylla» ble utvalgt ved Hylla hagebruksskole i 1905–07, bygde på dyrkingspraksis i Trøndelag og ble grunnlag for senere nordnorske sorter. Kålrota i denne suppa er en trøndersk plante i mer enn én forstand.5

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.