Mors kokebokHovde 1937
← forrige504 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rørt jordbær

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 257 i originalboka · morskokebok.no

Rørt jordbær, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 257. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 1 kgjordbærBoka skriver «1 kg jordbær» med d.
  • 750 g-1 kgsukkerBoka skriver «750 g - 1 kg suk.», der «suk.» er hennes forkortelse for sukker. Spennet er hennes. Sjueren har egen vannrett topplinje og tverrstrek gjennom stammen, og nullen etter femtallet har flat topp; tallet er kontrollert mot sidebildet.

Framgangsmåte

  1. Bæra plukkes i tørt vær.
  2. Vaskes helst ikke.
  3. Dersom de må vaskes, så i kokt, kaldt vann, og renne godt av etterpå.
  4. Knuses litt i fatet først og røres som de andre bæra.
  5. Plukkes bæra tørr og fylles på svovla glass, kan de stå seg til våren med 750 gram sukker.

Mengdene er hennes, i kilo og gram, og det er ingenting å regne om. Sukkeret står to steder i oppføringa. Mengdelista gir 750 gram til ett kilo, og siste steget sier at bæra står seg til våren med 750 gram. Den lave enden av spennet er dermed den hun regner med til lagring. Framgangsmåten viser til de rørte bæra foran: «røres som de andre bæra». Den nærmeste er «Rørt solbær» på side 255, og serien går tilbake til de rørte tyttebæra nederst på side 246, der sjølve røringa er beskrevet. Vi gjentar den ikke her. Boka skriver «svovela glass», glass røkt med svovel for å ta vare på innholdet. Ordforma er uvanlig og bør kontrolleres i den fysiske boka. Hun skriver også «efterpå» i sin dansk-norske form, med tydelig underlengde på f-en. Vannet står ikke i mengdelista. Hun bruker det til å vaske bæra dersom de må vaskes, og boka oppgir ingen mengde til det. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo bær og 750 gram til ett kilo sukker gir omkring halvannen liter rørte bær når sukkeret har løst seg i safta, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noe å regne fra. Oppskrifta på side 246 og fortsettelsen øverst på side 247 setter omkring en halv time på røringa.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige504 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rørt jordbær

Dette er den eneste oppføringa på de fire sidene der hun skriver vilkårene for holdbarheten ut: bæra plukkes i tørt vær, vaskes helst ikke, og plukkes de tørre og fylles på svovlede glass, kan de stå seg til våren med 750 gram sukker.1 Mekanismen bak rårøringa er forklart under de rørte tyttebæra på side 246 og 247; det nye her er at hun skriver vilkåra ut.

De tre rørte oppføringene på disse fire sidene har alle 750 gram sukker per kilo bær eller mer. De minste mengdene står i jorbærsyltetøyet og jorbærmarmeladen, 400 til 500 og 400 til 600 gram, som begge kokes, og i den andre hermetiske jordbæroppføringa, 350 til 400 gram, som ikke oppgir noen varmebehandling.1

Melkespannet

Råvarene

Gråskimmel er en vanlig sykdom på jordbær.2 Store norske leksikon skriver at bæra bør plukkes ofte, at de bør kjøles raskt ned til 2 til 4 grader etter haustinga, og at de holder seg kort tid på lager.2 Hvorfor hun krever tørt vær og helst ingen vask, sier boka ingenting om.

Kjøkkenet

«Svovela glass» er glass som er røykt med svovel. Det Norske Akademis ordbok forklarer «svovle» som å røyke, for å rense eller desinfisere, med svovel.3 Store norske leksikon nevner «svovling» og «røkning» av rom, øl- og vinfat og liknende ved å brenne svovel, oppgir at svoveldioksid har bakteriedrepende egenskaper og E-nummer E 220, og fører frukt til syltetøy og andre bearbeidede fruktprodukter blant de varene stoffet i dag er tillatt i.4 Glass nevnes ikke i leksikonartikkelen. Framgangsmåten står derimot i boka sjøl: hun skriver den ut under «Svovling» på sidene 265 og 266, med smelting av svovelet, tøyremser dyppa i den flytende massen, og et svovelband som tennes nedi hvert glass.

Ordene

«Svovela» er en uvanlig ordform, og transkripsjonen fører lesninga som usikker. «Efterpå» er hennes dansk-norske form, med tydelig underlengde på f-en.1

Kilder

  1. Prosjektets transkripsjoner av sidene 255, 256, 257 og 258 ikke fritt tilgjengelig
  2. Store norske leksikon: jordbær
  3. «svovle» – Det Norske Akademis ordbok
  4. Store norske leksikon: svoveldioksid

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.