Mors kokebokHovde 1937
← forrige524 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rå saft

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 263 i originalboka · morskokebok.no

Rå saft, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 263. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Framgangsmåte

  1. Absolutt friske, nyplukka bær, helst så rene at en slipper å vaske dem.
  2. Knus bæra.
  3. Ha i vann og vinsyre.
  4. Rør godt om og la det stå til neste dag.
  5. Sil den gjennom et sileklede.
  6. Ha i sukkeret.
  7. Rør av og til, til sukkeret er smelta.
  8. Sett så safta bort i en ren krukke, med et rent plagg over eller overbundet med papir, omkring en uke.
  9. Ta så av det gelélaget og skummet som har lagt seg over.
  10. Fyll den klare safta på rene, tørre, kalde flasker.
  11. Sett korken eller vatt toppen i.

Boka har ingen mengdekolonne til denne oppskrifta: elleve linjer i full bredde fra venstre marg. Ingredienslista står derfor tom her, men det betyr ikke at mengdene mangler. De står i tabellen rett under på samme side, med en rad for hvert bærslag, og kolonnene er bærslag, bærmengde, vann, vinsyre og sukker. Oppskrifta gjelder alle fem bærslaga — blåbær, bringebær, rips, tyttebær og jordbær — og vi kan ikke velge ett av dem og sette tallene derfra inn i lista. Tabellen må leses ved sida av framgangsmåten. Vinsyra og sukkeret som framgangsmåten ber om, har altså tall bare i tabellen: fra 10 til 25 gram vinsyre og fra 500 gram til ett kilo sukker per kilo bær, og vannmengden varierer fra 3 til 8 desiliter. Hun setter punktum midt i setninger fem steder: «nyplukket bær. helst», «Knus bæra. ha i vann», «og vinsyre. rør godt om», «Rør av og til. til sukkret» og «det gele. laget». Alle står i transkripsjonen, og vi har skrevet setningene sammen i stegene. Formene hennes: «Absolut» med én t, «sukkret» uten e mellom kk og r, «overbundet» med d, «sa» uten ring i «helst sa rene» mens det samme ordet lenger ned har tydelig ring, «en slepper og vaske dem» der meninga er slipper å, og «fl.» for flasker. Kledet skrives «sile klade» med a her, mens side 262 har «klædt» og side 264 «klæde». To steder er usikre og bør leses i boka. Det første ordet i «Tak så av» har en form som like gjerne kan være F, og vi leser T fordi setninga da henger sammen med resten av linja. Den siste linja slutter midt i setningen: «Set korken eller vatt toppen i», der siste bokstav i «toppen» kan være n eller r, og det står ikke noe mer på sida. Alle elleve linjene løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet, og slutten på ni ord ligger i krumninga. Anslaget er vårt, regnet av tabellens egne mengder. De fem bærslaga gir forskjellig utbytte: tyttebær med 3 til 4 desiliter vann og 500 gram sukker gir omkring 1,3 liter saft per kilo bær, mens blåbær og rips med 8 desiliter vann og opp til ett kilo sukker gir omkring 2,1 liter. Det blir tre til fire halvliters glass per kilo bær, og vi setter anslaget til tre, den lave enden. Vi oppgir ingen tid. Rå saft kokes ikke, og boka har ingen tid å regne fra: døgnet bæra står i vann og vinsyre, og uka safta står i krukka, er venting og ikke tid ved komfyren.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige524 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rå saft

Ingenting i denne oppskrifta får varme. Bæra knuses, vann og vinsyre has i, massen står til neste dag, safta siles, sukkeret røres inn til det er smelta, og krukka står under et plagg eller papir i omkring en uke før safta fylles på rene, tørre, kalde flasker. Det er den tredje saftformen i bolken, etter den kokte og den gjæra.1

Boka har en rå saft før denne: den rå blåbærsafta på side 209, som også står et døgn før den siles, og som også bruker vinsyre. Hva vinsyre er, og hva Store norske leksikon oppgir om stoffet, står der.

Rotgrønnsakene

Råvarene

Erling Reinholdt Bernatek skriver i Store norske leksikon at vinsyre brukes i kjemisk-teknisk industri og i næringsmiddelindustrien, og at det sure kaliumsaltet vinstein utskilles ved gjæring av safta.2 Artikkelen sier ingenting om vinsyre som konserveringsmiddel.

Mengdene står i tabellen under, og de er ikke de samme som på side 209. Der er det 50 gram vinsyre til tre liter blåbær og to liter vann; her 25 gram til ett kilo blåbær og 8 desiliter vann. De to lar seg ikke regnes mot hverandre, siden den ene måler bæra i liter og den andre i kilo.1 Sukkeret er 850 gram per liter saft på side 209, mot 750 gram til 1 kilo for blåbær her.1

Kjøkkenet

Etter uka i krukka tar hun av «det gele. laget og skummet som har lagt sig over». At pektinet sveller og gjør saft om til gelé sammen med riktig mengde syre og sukker, står under den kokte ribsgeleen på side 251, og at pektin gir stivt syltetøy ved høy sukkerkonsentrasjon, under solbærsyltetøyet på side 255. Hva laget hun skummer av var, sier boka ikke.

Kravet står først i oppskrifta: «Absolut friske nyplukket bær. helst sa rene at en slepper og vaske dem.» Det rørte jordbæret på side 257 setter det samme kravet om å slippe vaskinga, og der står tørt vær og svovla glass ved sida av det. Ingen av de to står her.1

Ordene

Kledet skrives «sile klade» med a her og «flanels klædt» med æ og t på side 262.1 Flanell er forklart under oppføringa på side 136. «Absolut» har én t, og «overbundet» har d, som «bundfelling» på side 262.

Kilder

  1. Prosjektets transkripsjoner av sidene 243-263 ikke fritt tilgjengelig
  2. Store norske leksikon: vinsyre (Erling Reinholdt Bernatek)

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.