Mors kokebokHovde 1937
← forrige532 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Merkning

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 266 i originalboka · morskokebok.no

Merkning, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 266. Klikk for å se den større.

Framgangsmåte

  1. Merk med alminnelig papp.
  2. Merkelappene knyttes rundt flaskehalsen og glashalsen.
  3. Dermed ser en langt innover hyllene uten å flytte på glass og flasker.
  4. Til overbinding av krukker brukes helst pergamentpapir.

Dette er ikke en matoppskrift. «Merkning» handler om merkelapper på flasker og glass, og om papiret som bindes over krukker. Boka oppgir ingen mengder. Oppføringa har ingen mengdekolonne: framgangsmåten går over fem linjer i full bredde. Lista står tom fordi boka ikke gir noen mengder, og det er en opplysning om boka. Hun skriver «glashalsen» med én s, mens «flaskehalsen» på samme linje har sk, og «glass» står med to s andre steder i bolken. «pappir» har to p-er i midten. «brukest» er passivforma på -est. Infinitivsmerket står som «og», «uten og flytte», og vi har skrevet å. «alm» står uten forkortelsesprikk, og vi har skrevet alminnelig. Tre steder bør ses i den fysiske boka: oppholdet i «flaskehalsen», som er smalere enn mellomrommet foran og derfor er ført i ett; oppholdet i «Dermed», som er på grensa til å være et ordmellomrom; og førstebokstaven i «uten», som kan være u med overstrek eller en l-løkke. Siste linja, «pergament pappir», står for seg sjøl og er rykka inn til høyre, omtrent under midten av linja over. Vi oppgir ingen porsjoner. Det er merking av glass og flasker, ikke mat som fordeles. Vi oppgir ingen tid. Boka oppgir ingen her.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige532 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Merkning

Oppføringa handler om hvordan beholdningen står i hylla. Merkelappene knyttes rundt flaskehalsen og glashalsen, og grunnen hun gir er at en da ser langt innover hyllene uten å flytte på glass og flasker.1 Bokmålsordboka forklarer «merking» som «det å merke» og gir «merking av varer» som eksempel.2

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Siste linja er pergamentpapir, til overbinding av krukker, og hun setter forbeholdet «helst». Store norske leksikon forklarer pergamentpapir som papir som er behandlet slik at det er gjort ugjennomtrengelig for fett og stort sett også for vann, framstilt ved behandling med kald, cirka 80 prosent svovelsyre eller med en løsning av sinkklorid og deretter utvaska.3 Hva papiret ble brukt til, står ikke i den artikkelen.

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir ti treff på «pergamentpapir» fordelt på åtte sider, og åtte av treffa ligger på sidene 0538 til 0557 i digitaliseringa4; «merkelapp» gir ett treff, på side 0561.5 De sidene er ikke lest, så om læreboka merker glassa slik hun gjør, vet vi ikke.

Ordene

«Merkning» har ingen oppslag i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka6; oppslagsforma er «merking».2 Hun skriver «glashalsen» med én s på samme linje som «flaskehalsen», og «pappir» med to p-er.1

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.