Mors kokebokHovde 1937
← forrige549 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Hegg bær likør

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 272 i originalboka · morskokebok.no

Hegg bær likør, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 272. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Framgangsmåte

  1. Bær med stilk knuses godt.
  2. Til hver liter knuste bær: ½ l vann.
  3. Står å trekke 3 døgn.
  4. Siles i en pose.
  5. Kokes med 1 kg sukker til hver 1½ l saft.
  6. Sprit etter behag.

Boka har ingen mengdekolonne til denne oppføringa, og den tomme mengdelista er en opplysning om boka, ikke en mangel hos oss. Alt står som løpende tekst i fem linjer under overskrifta, og mengdene — ½ l vann, 1 kg sukker, 1½ l saft — står inne i framgangsmåten, der hun har dem. Vi har ikke flytta tallene ut av setningene de står i. Begge brøkene er skrevet med det stablede tegnet og er skrevet ½ og 1½ her etter prosjektets regel. Hun fester heller ingen mengde bær. Oppskrifta er bygd som et forhold: til hver liter knuste bær en halv liter vann, og til hver halvannen liter sila saft ett kilo sukker. Hvor stor satsen blir, er bestemt av hvor mye hegg du har. Anslaget er i antall halvlitersflasker, og det gjelder per liter knuste bær — den eneste mengda boka regner fra. Regnestykket er vårt: en liter knuste bær med en halv liter vann gir omkring 1,2 liter sila saft, og sukkeret til den safta løser seg og legger til et par desiliter. Det blir rundt halvannen liter likør, altså tre halvlitersflasker. Spriten kommer i tillegg, og hvor mye den er, sier hun ikke: «sprit efter behag» er hennes eget. Hegg står her for første gang i verket, og ordet bør bekreftes i den fysiske boka. Det samme gjelder siste bokstav i «likør», som kan leses både som r og som n. Vi oppgir ingen tid. Boka sier at bæra skal stå og trekke i tre døgn, men det er venting, ikke arbeidstid, og hun oppgir ikke hvor lenge safta skal koke med sukkeret.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige549 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Hegg bær likør

Store norske leksikon fører likør som en samlebetegnelse på aromatiserte og søtede brenneviner, og regner urte-, krydder-, frukt- og bærlikører som de viktigste typene. Leksikonet oppgir 25 til 30 prosent alkohol for fruktlikører, at søtheten oftest kommer av tilsatt sukker, og at råvara avgjør metoden: uttrekk i kaldt eller varmt vann eller sprit, eller destillasjon. Alkoholen kan være renset sprit eller brenneviner som arak, whisky og konjakk.1 Her er det uttrekk i vann. Bæra trekker tre døgn, safta kokes med sukker, og spriten kommer til slutt, «efter behag».

Øystein Øystå skriver i Store norske leksikon at hjemmebrenning stort sett var lovlig i Norge til 1756, og til 1757 nord for Dovre, at det ble tillatt igjen i byene fra 1792 og fra 1816 for alle som eide matrikulert jord, og at tilvirkningsloven av 1848 i praksis gjorde slutt på den lovlige hjemmebrenninga ved å sette avgifta på brenneapparat så høyt at bare fabrikkdrift var lønnsom. Det gjeldende forbudet kommer av alkoholloven av 2. juni 1989.2 Etter dagens lov går skillet mellom drikkene: Helsedirektoratets rundskriv til alkoholloven § 6-1 slår fast at bevillingsplikten ikke gjelder alkoholholdig drikk som ikke er brennevin når den tilvirkes til eget bruk, at produksjon av brennevin er forbudt også til eget bruk, og at det er tillatt å bruke ferdig destillert brennevin til videreforedling, for eksempel å tilsette bær og sukker for å lage likør.3 Hvor hennes sprit kom fra, sier boka ingenting om.

Knut Are Tvedt og Knut Dørum skriver i Store norske leksikon at et midlertidig brennevinsforbud kom i august 1914, at Stortinget vedtok et varig forbud i 1921 etter en rådgivende folkeavstemning i 1919 om «tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin», at hetvinsforbudet ble opphevet i 1923, og at forbudet falt i 1927 etter en ny folkeavstemning i 1926.4 Boka ble begynt i januar 1937, og oppføringene på denne sida er ikke daterte.

Eggene og smøret

Råvarene

Per Sunding, Michael Foslie, Øyvind Stranna Larsen og Unni Vik skriver i Store norske leksikon at hegg (Prunus padus) er alminnelig som enkelttre i skog over hele landet, nord til Hammerfest, og at den på Hardangervidda går opp til omkring 1265 meter, der den blir en busk. Det kjøttfulle i frukta er spiselig, mens frøet inne i steinen og resten av planten inneholder amygdalin, et glykosid kroppen omdanner til blåsyre, og store mengder kan gi kvalme, oppkast og pustevansker. Frukta kan brukes til gelé, vin, likør og saft.5 Hun knuser bæra med stilk og siler massen i en pose.

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i det digitaliserte eksemplaret av Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir fire treff på «heggebær» fordelt på tre sider, 0554, 0567 og 0595 i digitaliseringa.6 Treffet på 0567 ligger inne i det området av boka der «fruktvin» og «ballong» har treff, 0557 til 0569, som står under fikenvinen rett under.7 Sidene er ikke lest.

Kjøkkenet

Oppskrifta er skrevet som forholdstall og ikke som en bestemt sats: ½ liter vann til hver liter knuste bær, og 1 kilo sukker til hver 1½ liter saft. Hvor mange liter bær hun gikk ut fra, står ingen steder, og spriten har ingen mengde.8

Ordene

«Hegg bær» står i to ord. «Heggebær» er oppslagsord i både Bokmålsordboka og Nynorskordboka, definert som bær av hegg.9 Ordet «hegg» står her for første gang i verket, og siste tegn i «likør» kan leses både som r og som n; begge bør kontrolleres i den fysiske boka.8

Boka om seg selv

Oppføringa har ingen mengdekolonne. Alle mål står inne i den løpende framgangsmåten, og det er den eneste av de sju oppføringene på sidene 272 til 277 som er satt opp slik.8

Dette er den eneste likøren blant de transkriberte oppføringene i verket, og ordene «likør» og «sprit» står ikke noe annet sted i dem. Konjakk står i Gode råd på side 181b, rom på sidene 128, 164, 197 og 239, og øl på sidene 57 og 207.8 Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir null treff på «likør» i 1933-læreboka,10 og seks treff på «sprit» fordelt på fem sider, 0037, 0060, 0297, 0529 og 0543.11 Side 0543 er den sida verket alt peker på for treff på «gjæret» og «vinsyre», under den gjæra safta på side 262.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.