Håndmål

| 1 spiseskje hvetemel | 25 gr |
| 1 spiseskje sukker | 35 gr |
| 1 spiseskje smør | 35-50 gr |
| 1 spiseskje potetmel | 40-50 gr |
| 1 spiseskje risgryn | 30 gr |
| 1 strøken dl mel | ca 50 gr |
| 1 strøken dl sukker | 80 gr |
| 1 strøken dl havregryn | 35-40 gr |
| 1 strøken dl ris | 90 gr |
| 1 strøken dl bønner, erter | 80 gr |
| 1 strøken dl smelta smør | 100 gr |
| 1 strøken dl hakka nyretalg | 50 gr |
| 20 stk svisker | 100 gr |
| 1 alm. gelatinplate | 2 gr |
| 1 mandel | 1 gr |
| 1 strøken l opsk. poteter | 150 gr |
| 1 strøken l opsk. kålrabi | 600 gr |
| 1 strøken l opsk. gulrøtter | 500 gr |
| 12-14 middelstore gulrøtter | 1 kg |
| 2 alm. store kålrabi | 1 kg |
| 1 kg kokte poteter | 600 gr |
Konverteringsnøkkelen for hele boka. Brukes av alle omregninger.
Usikre lesninger
150 gr (1 strøken l opsk. poteter)Kontrollert mot originalen i 6x forstørrelse, og lest i selve boka av Børge Barlindhaug 24.9.2026: det står 150. Ettallene hennes på denne sida er skrevet begge veier, både med og uten vannrett topp, så toppen skiller ikke 1 fra 7 her — men sifferet er et ettall. Lesninga er dermed avklart. Tallet er det ikke: 150 gr per liter oppskåret potet kan ikke stemme ved siden av 600 for kålrabi og 500 for gulrot på de to neste linjene. Se åpne spørsmål.1 kg kokte poteter = 600 grkan også leses «1 l kokte poteter». Kontrollert mot originalen: det står kg, med hennes vanlige k med knute og g med underløkke. «1 l» er utelukket. Linja er altså ikke en vektangivelse av et volum, men trolig et svinnmål: 1 kg poteter gir 600 gr ferdig kokt og skrelt.
Historien bak retten
Håndmål

Bakgrunn
Metersystemet var ikke nytt i 1937. Loven som innførte det i Norge ble sanksjonert 22. mai 1875, to dager etter at Meterkonvensjonen ble undertegnet i Paris. Gram og desiliter var for lengst offisielle da hun satte opp tabellen — men det er volummålene, spiseskjeen og desiliteren, som er utgangspunktet hennes. Grammene er det hun regner seg fram til.1
Slike tabeller hadde et stort publikum. Den mest dominerende kokeboka i samtida var Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok fra 1914, med rundt 2300 oppskrifter, som preget norske husholdninger i mer enn femti år.2 Schønberg Erken var selv husholdningslærer og drev sin egen husmorskole fra 1908 til omkring 1927 — samme yrkesgruppe som lærte Jenny opp.2
Spiseskjeen hennes er ikke dagens. Tabellen setter 1 spiseskje hvetemel til 25 gram og 1 strøken desiliter av samme mel til ca 50 gram. Skjeen rommer da en halv desiliter. Regnestykket går opp for sukker også, 35 mot 80 gram, og for risgryn, 30 mot 90. Skjefullet hennes ligger mellom en tredels og en halv desiliter. Dette står ingen steder i boka — det er lest ut av hennes egen tabell.
Den er heller ikke samtidas mål. Statens Lærerinneskole i Husstell ga i 1933 ut en kokebok som lærebok for skolen som utdannet husstellærerne, og den har sin egen tabell over mål og vekt, satt opp etter «stemplede, norske måleskjeer».3 Der veier 1 spiseskje hvetemel 10 gram mot 55 på desiliteren, 1 spiseskje farin 15 mot 90, 1 spiseskje salt 15 mot 100. Boka sier det også rett ut: 1 desiliter eddik er 7 spiseskjeer. Måleskjeen i 1933 rommet rundt 15 milliliter, den samme som i dag. Skjeen Jenny regner med, er to til tre ganger så stor.
Desiliteren hennes er derimot nær standarden. 1933-tabellen setter 1 desiliter mel til 55 gram der hun skriver ca 50; ris 90 mot 90; erter og bønner 85 mot 80; havregryn 40 mot 35–40; en gelatinplate 2 gram mot 2. Sukkerlinja er den som passer dårligst: 1933 har farin 90 og melis 60, hun skriver 80 — og 80 er nøyaktig det Store norske leksikon oppgir for sukker i dag, nitti år senere.4 Melet går andre veien: dagens tabeller sier 70 gram per desiliter, mot hennes 50 og lærebokas 55.4 Uansett hvilken vei avviket peker, er det lite — og det er spiseskjeen, ikke desiliteren, som skiller seg ut.
Teskjeen hennes står ikke i tabellen, og da kan jeg ikke lese den ut av boka slik jeg leser spiseskjeen. 1933-tabellen har en egen ts-kolonne: 3 gram hvetemel, 5 gram salt, 5 gram farin, 5 gram bakepulver, 2½ gram støtt krydder.3 Det er dagens teskje. Om hennes var den samme, vet jeg ikke — spiseskjeen hennes var det ikke. Derfor står alle ts-mål i boka slik hun skrev dem, med 1933-tallet oppgitt der jeg har det.
Kilder
- Store norske leksikon, «Mål og vekt i Norge»
- Store norske leksikon, «Henriette Schønberg Erken»
- Johanne Sveen, Otilie Ytreberg og Ingrid Rasmussen, «Mål og vekt», i Kokebok, Statens Lærerinneskole i Husstell, J. W. Cappelens Forlag, Oslo. Copyright 1933; lest i 4. opplag, trykt 1946, side 7–8
- Store norske leksikon, «målenheter for matlaging»
Vet du noe om dette?
Dette er ikke en oppskrift, men noe hun lærte og skrev ned. Kjenner du framgangsmåten, eller husker du den fra et annet kjøkken — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?