Mors kokebokHovde 1937
← forrige25 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Lefser I

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 16 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Lefser I, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 16. Klikk for å se den større.
Porsjoner
10
Tid
1 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner10

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgmalt potet (kokt potet kjørt gjennom kvern)Uforandret. «Malt» betyr her kvernet, se framgangsmåten: poteten males to ganger.
  • 175–250 gsmeltet margarin (5 ss)Håndmålstabellen har bare en smørlinje: 1 ss smør = 35–50 g. 5 ss blir 175–250 g. Å bruke smørlinja på margarin er mitt valg — tabellen har ingen egen margarinlinje. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Se håndmålstabellen på side 5.
  • 1 «sup»kulturmelk (surmelk)Kan ikke regnes om. «Sup» står ikke i håndmålstabellen, og boka sier ikke hva det rommer. Ordboka gir «surmelk» = kulturmelk.
  • ikke oppgitthvetemelBoka oppgir ingen mengde. Framgangsmåten sier bare at mel has i til passe deig.

Framgangsmåte

  1. Poteten kokes og males to ganger.
  2. Has i et traug (stort trekar til deig).
  3. Smøret has i melka.
  4. Mel has i til passe deig.
  5. Kjevles ut til tynne leiver.
  6. Stekes bare på én side på godt varm takke.

Bare margarinmengden er regnet om, og den bygger på smørlinja i håndmålstabellen. Melkemålet «sup» lar seg ikke omregne. «Helle» er den flate stekeplata lefser bakes på; lesningen kan også være «hylde».

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige25 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Lefser I

Lefse er en samlebetegnelse på flate, runde og som regel myke bakverk som smøres eller fylles og deretter brettes eller rulles sammen1. Den myke potetlefsa ble utbredt utover 1800-tallet etter hvert som poteten ble mer tilgjengelig. Lefser finnes over hele landet, og Nordland, Trøndelag og Vestlandet utpeker seg med spesielt mange lefseoppskrifter1. Også Østlandet har en sterk lefsetradisjon, men den er i hovedsak knyttet til potetlefsa1 — altså den typen dette er.

Rotgrønnsakene

Råvarene

Potetlefse lages av kokte, mosede poteter blandet med mel2. Jenny maler poteten to ganger i stedet for å mose den, og melmengden er ikke oppgitt i det hele tatt: det skal i «til passe deig».

Kjøkkenet

Hella — eller takka — er en stor, tykk jernplate som flatt bakverk som flatbrød og lefser stekes på3. Tradisjonelt var dette jernplater brukt på vedfyrt ovn eller komfyr, eller med innebygd vedfyring3. Det forklarer hvorfor det står «gott varm helle» og ikke et gradtall: varmen måtte vurderes for hånd.

Deigen blandes i traug, et avlangt, uthulet kar eller fat av tre — NAOB illustrerer ordet med å kna deig i et trau4.

Ordene

«1 supause melk». Ause er en rund beholder eller skål med håndtak, brukt til å ta opp væske eller løs masse med; bokmålsformen er øse, og ordet går tilbake til norrønt ausa5. En supause er da suppeøsa. Hun måler melka i øser.

Det er ikke et engangstilfelle. På side 17 måler hun vann i kopp, på side 22 måler hun sild, gulrot, kjøtt og poteter i tefat. Håndmålstabellen på side 5 regner om spiseskjeer og desiliter til gram, men øsa, koppen og tefatet står ikke der. Det er mål hun forventer at eleven har i hånda og i skapet.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.