Mors kokebokHovde 1937
← forrige441 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Myk pepperkake

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 234 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Myk pepperkake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 234. Klikk for å se den større.
Porsjoner
20

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner20

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 10 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 5 kopper (ca 7,5–10 dl, ca 375–500 g)hvetemelBoka skriver «5 kopper hv.mel». «Kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5, og boka oppgir ikke hva den rommer. Prosjektets arbeidsregel er 1½–2 dl per kopp, og den er vår: side 204 glosserer sitt eget mål med «4 kopper hvetemel (ca. 6 dl.)», og læreboka fra 1933 setter en alminnelig stor kjøkkenkopp til ca 2 dl væske. Tabellen på side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, som gir ca 375 til 500 g. Hele spennet er vårt.
  • 3 kopper (ca 4,5–6 dl, ca 360–480 g)sukkerBoka skriver «3 " sukker», med gjentakelsestegn for kopper. Kopp-spennet 1½–2 dl er vårt anslag, se melmengden. Tabellen på side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, som gir ca 360 til 480 g.
  • ½ tsnellikBoka skriver «½ ts nelik», med én l; brøken står med skråstrek i blekket. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-tabellen navngir ikke nellik, så vi oppgir ingen gramverdi.
  • 1 tsingefærBoka skriver «1 ts ingefer», uten æ. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder, der ingefær er nevnt, til 2½ g.
  • 1 tskanelBoka skriver «1 ts kanel». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder, der kanel er nevnt, til 2½ g.
  • 1 tskardemommeBoka skriver «1 ts kardemomme». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder, der kardemomme er nevnt, til 2½ g.
  • 1 tspepperBoka skriver «1 " pepper», med gjentakelsestegn for ts. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder, der pepper er nevnt, til 2½ g.
  • 3 store tsbakepulverBoka skriver «3 store ts bake pulver». «Stor ts» er hennes eget mål og står ikke i tabellen på side 5. Hvor mye en stor teskje rommet hos henne, har vi ingen kilde på, så målet står uomregnet. Som nærmeste sammenlikning setter læreboka fra 1933 en alminnelig ts bakepulver til 5 g.
  • 2 kopper (ca 3–4 dl)melkBoka skriver «2 kopper melk». Kopp-spennet 1½–2 dl er vårt anslag, se melmengden.
  • 1 kopp (ca 1,5–2 dl, ca 150–200 g smelta)smørBoka skriver «1 " smør», med gjentakelsestegn for kopper. Kopp-spennet 1½–2 dl er vårt anslag. Tabellen på side 5 spriker for smør: 1 ss er satt til 35–50 g, 1 strøken dl smelta smør til 100 g. Målet her ligger på dl-skala, så dl-linja er brukt, og det gir ca 150 til 200 g smelta smør. Hun sier ingenting om at smøret skulle smeltes, så gramtallet hviler på to anslag.

Oppskrifta har ingen framgangsmåte i boka. Under siste ingredienslinje er resten av arket tomt, og det som skimtes der er gjennomslag fra motstående blad. Steglista står derfor tom. Varme, steketid og form sier boka ingenting om. Tre av målene er kopper: 5 kopper mel, 2 kopper melk og 1 kopp smør. «Kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5, og boka oppgir ikke hva den rommer. Prosjektets arbeidsregel er 1½–2 dl per kopp, og den er vår: side 204 glosserer sitt eget mål med «4 kopper hvetemel (ca. 6 dl.)», og læreboka fra 1933 setter en alminnelig stor kjøkkenkopp til ca 2 dl væske. Alle gramtall som bygger på kopper står derfor som spenn, og spennene er våre. «3 store ts bake pulver» er hennes eget mål. En stor teskje står ikke i noen av tabellene, så det målet er latt stå som hun skrev det. Smørmålet er det mest usikre tallet på sida. Kopp-spennet er ett anslag, og dl-linja for smelta smør er brukt uten at hun sier noe om smelting; det er to usikkerheter oppå hverandre. Hun skriver «nelik» med én l og «ingefer» uten æ. Nellik-formen er kontrollert mot det samme ordet i krydderkaka på side 232. Gjentakelsestegnet har fire ulike former på sida og er normalisert i transkripsjonen. Porsjoner er vårt anslag, bygd på melmengden. Vi oppgir ingen tid: det står ingen framgangsmåte, ingen steketid og ingen temperatur.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige441 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Myk pepperkake

Det Norske Akademis ordbok definerer pepperkake som en liten, sprø kake, særlig bakt til jul, laget av hvetemel, sirup, sukker, smør og krydder, blant dem pepper.1 Tittelen her har ordet myk foran. Lista har ingen sirup; søtmen kommer fra tre kopper sukker, og væsken er to kopper melk.

Den gamle kjøkkenvekten

Kjøkkenet

Alle mengdene er i kopper og teskjeer. Måltabellen i læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, setter 1 alminnelig stor kjøkkenkopp til omkring 2 dl væske.2 Bakepulveret er ført som tre store teskjeer.

Ordene

«nelik» med én l og «ingefer» med e står som de står i blyanten. Samme skrivemåte av nelik finnes i krydderkaka to sider foran, på side 232.

Boka om seg selv

To hevemidler står side om side i boka: lefsene på side 233 har hjortesalt, denne kaka bakepulver. Forholdet mellom de to er forklart under saltkaka på side 188.

Kilder

  1. Det Norske Akademis ordbok: pepperkake
  2. Johanne Sveen, Otilie Ytreberg og Ingrid Rasmussen: Kokebok, Statens Lærerinneskole i Husstell, Cappelen 1933, kapitlet «Mål og vekt» s. 7–8 (prosjektets skann) ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.