Mors kokebokHovde 1937
← forrige443 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Vi baker noe godt til lørdagskaffen

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 236 i originalboka · morskokebok.no

BakstGjærbakst
Vi baker noe godt til lørdagskaffen, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 236. Klikk for å se den større.
Porsjoner
20
Tid
2 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner20

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 3 av 15 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 2 dlmelkBoka skriver «2 dl. melk».
  • 70 ggjærBoka skriver «70g gjær».
  • 150 gmargarinBoka skriver «150g marg.»; marg. er margarin.
  • 500 ghvetemelBoka skriver «½kg hv.mel»; en halv kilo er 500 g.
  • 2eggBoka skriver «2 egg».
  • 40 g (½ dl)sukkerBoka skriver «½ dl sukker». Håndmålstabellen på side 5 setter 1 dl sukker til 80 g.
  • ½ tskardemommeBoka skriver «½ ts kardem.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det; læreboka fra 1933 setter støtt krydder som kardemomme til 2½ g per ts.
  • 50 grosinerBoka skriver «50g rosiner».
  • 3 dlvaniljekremBoka skriver «3dl vaniljekrem». Boka sier ikke hvordan kremen lages.
  • 150 gfarin (til fyllet)Boka skriver «150 g. farin» under overskrifta FYLL.
  • ⅓–½ dl (1 ss)sirup (til fyllet)Boka skriver «1 ss. sirup». Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for sirup. Spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl etter håndmålstabellen på side 5, to til tre moderne spiseskjeer, og måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
  • 100 gmargarin (til fyllet)Boka skriver «1 hg. marg.»; hg er hektogram, 100 g.
  • 2 tskanel (til fyllet)Boka skriver «2 ts. kanel.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det; læreboka fra 1933 setter støtt krydder som kanel til 2½ g per ts.
  • ukjenteggehvite (til glasuren)Boka skriver «eggehvite» under overskrifta Glasur, uten mengde.
  • ukjentmelis (til glasuren)Boka skriver «melis» under Glasur, uten mengde. Linja er understreket i boka.

Framgangsmåte

  1. Smuldre gjæren i en stor bolle, hell litt av melka over og rør til gjæren er oppløst.
  2. Varm opp resten av melka.
  3. Smelt halvparten av fettet i den og hell det over gjæren. Her står et ord på omtrent fem bokstaver kraftig overstreket i boka.
  4. Tilsett så mye mel at det blir en tyntflytende masse.
  5. «Resten tilsettes til slutt resten av melk.» Setningen står slik i boka.
  6. La deigen heve omtrent et kvarter.
  7. «Så resten av smøret i små porsjoner.» Linja står uten verb i boka.
  8. Del deigen i to og kjevle den ene ut til ett leiv pas[uleselig] til en stor form.
  9. Legg halv[uleselig] av fyllet, vaniljekremen og rosinene utover.
  10. Resten kjevles ut, og resten av fyllet på.
  11. Rulles sammen og skjæres opp i ca 1[uleselig tall] som settes oppå kaka.
  12. Hever og pensles.
  13. Melisglasur.

Mengdene er hennes. ½ kg hvetemel er skrevet om til 500 g, og ½ dl sukker til 40 g etter håndmålstabellen på side 5 (1 dl sukker = 80 g). «1 hg. marg.» er hektogram og blir 100 g. Sirupen står i spiseskje, og tabellen har ingen linje for sirup; spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl etter tabellen, to til tre moderne spiseskjeer, og måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Kardemomme og kanel står i teskjeer. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det; 1933-læreboka setter støtt krydder til 2½ g per ts. Eggehvite og melis til glasuren står uten mengde. Tre linjeslutt i framgangsmåten forsvinner i bokfalsen: «ett leiv pas…», «Legg halv…» og «skjæres opp i ca 1…», der starten på et siffer til er synlig. De er ført som uleselige. Setningen «Resten tilsettes til slutt resten av melk» er vanskelig å følge, og linja «Så resten av smøret i små porsjoner» mangler verb; begge står som i boka. Boka sier ingenting om steketemperatur, steketid eller formstørrelse ut over «en stor form». Vaniljekremen står som ingrediens med hennes 3 dl, og boka sier ikke hvordan den lages. Anslagene på 20 stykker og 150 minutter er mine. De hviler på ½ kg mel, et fyll og en hevetid hun selv setter til et kvarter; steketida har jeg lagt til, siden boka ikke oppgir den.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige443 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Vi baker noe godt til lørdagskaffen

Kaffen kom til Norge sist på 1600-tallet, men ble først vanlig som drikk på 1850-tallet. Statistisk sentralbyrå knytter skiftet til at hjemmebrenten ble forbudt i 1842, og beregnet forbruk per person steg fra 3,25 kg i 1866 til omkring 6,5 kg tidlig på 1920-tallet.1

Samme framstilling nevner morgenkaffen og ettermiddagskaffen som faste stunder, servert med brød og smør, og gjengir en lege som i 1910 mente at dette økte tallet på måltider i døgnet.1 Om lørdagen hadde sin egen kaffestund med eget bakverk, sier kilden ingenting.

Eggene og smøret

Råvarene

Hun bruker 70 gram gjær til et halvt kilo hvetemel. Det er mye målt mot de to andre gjærdeigene i denne bolken: gjærkringla på side 229 har 50 gram og aniskringlene på side 230 har 40 gram, begge til samme melmengde. Hva pressgjær er, står under vienerbrødstengene på side 186.

Kjøkkenet

Hun smuler gjæren, løser den i litt melk, smelter halvparten av fettet og rører inn så mye mel at det blir en tyntflytende masse. Den hever et kvarter før resten av melka kommer i, og resten av smøret går inn i små porsjoner etterpå.

Sida slutter med at kaka hever, pensles og får melisglasur. Det står ingen ovnstemperatur og ingen steketid.

Boka om seg selv

Tittelen er en hel setning, den eneste av sitt slag i boka så langt. Sida er også skrevet med to hender: tittelen, hele ingredienskolonnen og de ti første linjene av framgangsmåten står i en stor, rund, nesten trykkbokstavaktig skrift, og fra midt i framgangsmåten skifter det til den tynne, skråstilte kursiven som også fører side 237 og 238.

Vaniljekremen står i ingredienskolonnen for deigen, mens framgangsmåten legger den utover sammen med fyllet og rosinene.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.