Mors kokebokHovde 1937
← forrige462 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Til all røyking

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 245 i originalboka · morskokebok.no

Til all røyking, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 245. Klikk for å se den større.

Framgangsmåte

  1. Til all røyking brukes fersk grønn eine og hult sagmådd.
  2. Det må hele tiden bare ryke, ikke brenne.
  3. Derfor må det skvettes vann på hver gang det vil flamme opp.

Dette er en arbeidsregel for røykinga og har ingen mengder i det hele tatt. Boka gir heller ingen mengdeliste. Varene hun nevner uten mengde, er fersk grønn eine, hult sagmådd og vann. Tre ord i denne oppføringa bør ses i den fysiske boka, og alle tre har betydning for den som vil følge regelen. «eine» er lest som einer, som er vanlig røykeved i Norge og passer med «fersk grøn», men n-en i denne hånda har rund, lukket opptakt og lar seg ikke skille sikkert fra o. «hult sagmådd» gir ikke umiddelbar mening. Formen «sagmådd» har to d-er i blekket, så sagmugg er utelukket som lesning. Og «vil» i «hver gang det vil flamme op» er en svak lesning: strekene gir bokstavrekka a-r-l, og «vil» er den eneste lesninga som gir mening. «grøn» med én n er hennes skrivemåte, og den er ikke jevnet ut i transkripsjonen. Vi oppgir ingen tid, fordi oppføringa ikke gir noe å regne fra. Hun sier hvordan ilden skal holdes. Hvor lenge det skal røykes, står under hver enkelt vare på de tre sidene. Regelen har ingen porsjonsstørrelse, og vi oppgir ingen porsjoner.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige462 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Til all røyking

Dette er en arbeidsregel for all røykinga i bolken. Store norske leksikon skriver at røyking virker uttørkende, og at røyk dessuten inneholder stoffer, fenoler, som angriper mikroorganismene direkte.1

Rotgrønnsakene

Råvarene

Einer er alt forklart på side 57. Store norske leksikon skriver at einerkvister og einerbær er svært godt egna til røyking både av kjøtt og fisk.2 Anno Norsk skogmuseum beskriver et røykeanlegg på Prestøya i Elverum som først fyres med ved til det er glør i røykkanalen, og der det siden brukes blant annet einerbar, som gir fin røyk.3 Den samme beskrivelsen er brukt under skinka på side 243.

Det andre brenselet hennes er sagmådd. Store norske leksikon skriver om sagflis at flis fra små verktøy, som håndsager og mindre sirkel- og båndsager, kalles sagmugg og har lav fuktighet fordi den kommer fra tørt virke; artikkelen fører strø til husdyr, sponplater, brensel og strø i kompostbinger som bruksområder, og nevner ikke røyking av mat.4 At sagmådd er det samme som sagmugg, har vi ingen kilde på.

Ordene

«sagmådd» står ikke i Det Norske Akademis ordbok, og «mådd» finnes der bare i bøyinga av verbet «må», som perfektum partisipp.5 Bokmålsordboka og Nynorskordboka gir ingen treff på «mådd».6

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.