Mors kokebokHovde 1937
← forrige464 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Alm tyttebærsyltetøy

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 246 i originalboka · morskokebok.no

Alm tyttebærsyltetøy, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 246. Klikk for å se den større.
Porsjoner
8

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner8

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 4 ltyttebærBoka skriver «4 l tyttebær». Liter er et moderne mål og står som hun oppgir det.
  • 1 kgsukkerBoka skriver «1 kg sukker».
  • litthel kanelBoka skriver «litt hel kanel». Mengdeordet er hennes, og hun oppgir ingen vekt.
  • littnellikBoka skriver «og nelik.» på linja under «litt hel kanel», så mengdeordet «litt» dekker begge krydderne. Hun oppgir ingen vekt. Boka skriver nellik med én l her.

Framgangsmåte

  1. Legg det lagvis i kjelen.
  2. Kok til det har safta seg og bæra skifter farge.
  3. Slå det i krukker, og bind over når det er kaldt.

Mengdene er hennes, og de er i kilo og liter, så det er ingenting å regne om. Krydderet står uten vekt: boka sier «litt». Overskrifta står «Alm tyttebærsyltetøy» uten forkortelsesprikk, og «Alm» er alminnelig. Hun skriver «nelik» med én l i denne oppføringa og «nellik» med to i den neste på samme side. Transkripsjonen har kontrollert begge former, og forskjellen står i blekket. Anslaget på åtte glass er vårt, regnet av hennes egne mengder. Fire liter bær og ett kilo sukker gir omkring fire liter ferdig syltetøy når sukkeret har løst seg i safta og kokinga har tatt bort noe væske, nok til åtte halvliters glass. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noen tidsangivelse å regne fra.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige464 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Alm tyttebærsyltetøy

Store norske leksikon kaller sylting en teknikk for konservering av frukt, bær og grønnsaker, og fører syltetøy, råsylting og sursylting som metoder under den.1 Einar Skarstad Egeland definerer syltetøy som bær eller frukt kokt eller rørt med sukker eller annet søtstoff.2 Fra side 246 til og med side 248 står det tyttebær i hver eneste oppføring, og dette er den første av dem.

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Hva tyttebær inneholder, og hvorfor bæra kan oppbevares rørt uten koking, står under råsalaten på side 8 og saftsuppa på side 78. Sukkeret her er 1 kilo til 4 liter bær. Tyttebær med epler på samme side har 2 kilo til fire liter frukt, og tyttebær med gresskar 1½ kilo til tre og en halv, så dette er den minste sukkerandelen av de tre syltetøya på sida.

Kjøkkenet

Mengdelista har ikke vann. Av de fire oppføringene på sida er gresskarvarianten den eneste med vann, 3½ desiliter, og den eneste der sukkeret blir kokt opp før frukta kommer i.

Boka om seg selv

Fra side 243 skifter boka emne til røking, salting, sylting og safting, og oppsettet skifter med det: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene, mot kolonner under hverandre i resten av verket.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.