Alm tyttebærsyltetøy
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 246 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, en tynn og nokså høyrehellende penn. Sida er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre, på de samme linjene, slik at mengder og metode løper ved siden av hverandre og ikke under hverandre. Hver understreket overskrift er en egen oppføring. Overskriftene står over metodespalten til høyre og er understreket med bølgestrek. Dette er den første av fire oppføringer på sida. Mengdelista står til venstre på de fire øverste linjene, framgangsmåten til høyre på de fem øverste linjene; den siste metodelinja («koldt.») står alene under ingredienslista. Ingen gjentakelsestegn i denne oppføringa — hun skriver enheten ut på hver linje. Det står ingen forkortelsesprikk etter «Alm» i overskrifta; området etter m-en er kontrollert i 22x og er blankt. Boka skifter emne fra side 243: røking, salting, sylting og safting, og oppsettet er et annet enn i resten av verket.
Usikre lesninger
Almkan også leses «Alm.», «Aln». Forkortelse for «alminnelig». M-en er skrevet med den runde, lukkede opptakten som er beskrevet i håndskriftsnotatet: en lukket bolle etterfulgt av to buer. Ingen punktum etter; feltet etter m-en er beskåret og forstørret 22 ganger og er rent papir.tyttebærsyltetøykan også leses «tyttebærsyltetøi», «tyttebærsyldetøy». Ordet er skrevet i ett med «tyttebær». De to siste bokstavene er trange og delvis dekket; det går en underlengde ned fra det nest siste tegnet, som peker mot y og ikke i. Lesninga er kontrollert mot «Gelesyltetøy av tyttebær» på side 248, der ø-strek og sluttende y er entydige. Bokstaven mellom «syl» og «e» kan leses som t eller d; «syltetøy» er valgt etter side 248.nelik.kan også leses «nellik.». Her står ÉN høy l-løkke mellom e og i. I oppføring 2 på samme side står det to løkker, altså «nellik». Begge formene er kontrollert ved 16x mot hverandre; forskjellen er reell og ikke rettet.segkan også leses «sig». Andre tegn er en lukket løkke på grunnlinja, altså e. I oppføring 3 på samme side står det «sig» med bar i-strek. Begge står som de står.overbindeskan også leses «over bindes». Oppholdet mellom r og b er mye smalere enn ordmellomrommene ellers på linja, så ordet er skrevet i ett.farvekan også leses «farge». Nest siste bokstav er en spiss bue uten underlengde — v, ikke g.
- Porsjoner
- 8
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 4 ltyttebærBoka skriver «4 l tyttebær». Liter er et moderne mål og står som hun oppgir det.
- 1 kgsukkerBoka skriver «1 kg sukker».
- litthel kanelBoka skriver «litt hel kanel». Mengdeordet er hennes, og hun oppgir ingen vekt.
- littnellikBoka skriver «og nelik.» på linja under «litt hel kanel», så mengdeordet «litt» dekker begge krydderne. Hun oppgir ingen vekt. Boka skriver nellik med én l her.
Framgangsmåte
- Legg det lagvis i kjelen.
- Kok til det har safta seg og bæra skifter farge.
- Slå det i krukker, og bind over når det er kaldt.
Mengdene er hennes, og de er i kilo og liter, så det er ingenting å regne om. Krydderet står uten vekt: boka sier «litt». Overskrifta står «Alm tyttebærsyltetøy» uten forkortelsesprikk, og «Alm» er alminnelig. Hun skriver «nelik» med én l i denne oppføringa og «nellik» med to i den neste på samme side. Transkripsjonen har kontrollert begge former, og forskjellen står i blekket. Anslaget på åtte glass er vårt, regnet av hennes egne mengder. Fire liter bær og ett kilo sukker gir omkring fire liter ferdig syltetøy når sukkeret har løst seg i safta og kokinga har tatt bort noe væske, nok til åtte halvliters glass. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noen tidsangivelse å regne fra.
