Mors kokebokHovde 1937
← forrige467 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rørte tyttebær

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 246 i originalboka · morskokebok.no

Rørte tyttebær, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 246. Klikk for å se den større.
, Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 247. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3
Tid
30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 1 kgtyttebærBoka skriver «1 kg tyttebær».
  • 300-500 gsukkerBoka skriver «300-500 gr sukker». Begge talla er kontrollert mot sidebildet i 22 ganger forstørrelse: det står 300 til 500 gram.

Framgangsmåte

  1. Rør med treøse eller svanskaft til det har danna seg s korn.
  2. Rør til sukkeret er smelta, omkring en halv time.
  3. For store porsjoner tar det lenger tid.
  4. Bruk større sukkermengde til det som skal stå vinteren, ellers ikke.

Mengdene er hennes: ett kilo bær og 300 til 500 gram sukker. Spennet i sukkermengden er hennes eget, og fortsettelsen av oppskrifta øverst på side 247 sier hva det skal brukes til. Oppskrifta slutter midt i setninga nederst på side 246 og fortsetter øverst på side 247. Tidsangivelsen og resten av setninga står der. Redskapet er usikkert lest. «treause» er dialektforma av treøse. Det andre ordet, som vi fører «svanskaft», er den svakeste lesninga på sida: det kan også leses «mauskaft», og ingen av lesningene er et kjent norsk ord. Linja må leses i den fysiske boka. Mellom «sig» og «korn» står en enslig s med mellomrom på begge sider. Den kan være en forkortelse eller en ansats hun forlot, og den er ført som den står. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo bær og 300 til 500 gram sukker gir omkring halvannen liter rørte bær, nok til tre halvliters glass. Tida er hennes. De omkring 30 minuttene står i fortsettelsen øverst på side 247, der hun skriver «ca ½ t», og de gjelder røringa. Dette er fortsettelsen av de rørte tyttebæra nederst på side 246. Tre linjer i full bredde øverst på sida, uten overskrift og uten mengdekolonne. Teksten begynner midt i setninga som slutter nederst på side 246, og ingredienslista er tom her fordi mengdene står med den første delen av oppskrifta. Hun skriver «ca ½ t», og t står for time. Brøken er skrevet ut med skråstrek i boka og normalisert i transkripsjonen. Sukkerspennet på side 246, 300 til 500 gram, får sin begrunnelse her: den største mengda hører til det som skal stå vinteren. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av mengdene på side 246: ett kilo bær og 300 til 500 gram sukker gir omkring halvannen liter rørte bær, nok til tre halvliters glass. Tida er hennes, omkring 30 minutter.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige467 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rørte tyttebær

Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at rårørt syltetøy får kort holdbarhet og må brukes raskt eller fryses ned, og at det frosne kalles frysetøy.1 Kaldrøring står tre steder på de fire sidene: her, i den rå geleen på side 247 og som alternativ i den kokte geleen på side 248.

De tre linjene øverst på sida er slutten av de rørte bæra nederst på side 246, og de knytter sukkermengden til om vara skal stå vinteren over. Ingrid Espelid Hovig og Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at tilgang på vann er en grunnleggende forutsetning for biologisk aktivitet, og at salting og sukring fortrenger vann fra miljøet mikroorganismene oppholder seg i.2

Melkespannet

Råvarene

Bæra er veid, 1 kilo, og dette er den eneste oppføringa på de fire sidene som oppgir bær i vekt og ikke i liter. Sukkeret står som et spenn, 300 til 500 gram, og begrunnelsen for spennet står i fortsettelsen øverst på side 247.

Ti av de tretten oppføringene på sidene 246 til 249 oppgir sukker. To har ikke sukker i det hele tatt, bæra under vann på denne sida og tørkinga på side 248, og denne fortsettelsen har ingen mengdeliste.

Regnet per liter bær er grøten lenger ned på sida den minste, ¾ til 1 kilo sukker til 5 liter, og tyttebær med epler på side 246 den største, 2 kilo til 2 liter bær. Mellom dem ligger det alminnelige syltetøyet med 1 kilo til 4 liter, gelesyltetøyet på side 248 med 2 kilo til 5 liter og gresskarvarianten med 1½ kilo til 3½ liter frukt. De to geleene regner i saft og har begge 800 gram til 1 kilo per liter. Her er bæra veid, 1 kilo mot 300 til 500 gram sukker, og den målestokken lar seg ikke regne om til literne.

Ordene

«Svanskaft» står ikke som oppslagsord i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka,3 og transkripsjonen fører lesninga som den svakeste på sida. Hva redskapet var, vet vi ikke. «Ause» er forklart under sursilda på side 16.

«Sukkret» er skrevet sammentrukket, uten e mellom k og r. På side 248 står «sukkeret» med e.

Boka om seg selv

Hånda skifter mellom de to sidene. Skrifta fra side 247 er luftigere og mer skråstilt enn på side 246, og skiftet kommer midt i en setning som begynner nederst på forrige side.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.