Mors kokebokHovde 1937
← forrige501 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Bringebærmarmelade

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 256 i originalboka · morskokebok.no

Dessert
Bringebærmarmelade, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 256. Klikk for å se den større.
Porsjoner
2
Tid
20 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Framgangsmåte

  1. Lages på samme måte og samme forhold med sukker.

Boka oppgir ingen mengder til denne oppføringa. Den er den eneste på sida uten mengdekolonne: overskrifta og framgangsmåten løper over to linjer i full bredde. Lista står tom fordi boka ikke gir noen mengder, og vi føyer ikke til tall hun ikke har skrevet. Framgangsmåten viser til jordbærmarmeladen rett over på side 256, og hun sier at både måten og forholdet med sukker er det samme. Vi gjentar ikke den framgangsmåten her. Bølgestreken går bare under sjølve ordet Bringebærmarmelade, mens resten av setningen løper videre på den samme linja. Derfor er ordet ført som overskrift og resten som framgangsmåte. Anslaget på to glass er vårt. Det hviler på mengdene til jordbærmarmeladen over på samme side, ett kilo bær og 400 til 600 gram sukker, siden hun sier at forholdet er det samme: omkring en liter ferdig marmelade, nok til to halvliters glass. Tida på 20 minutter er også henta fra oppskrifta over, der glassene kokes 15 til 20 minutter ved mindre sukkermengde. Denne oppføringa har ingen tidsangivelse av sitt eget.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige501 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Bringebærmarmelade

Oppføringa har ingen mengdekolonne, og hele innholdet er en henvisning: «lages på samme måte og samme forhold med sukker». Forholdet hun viser til står i jorbærmarmeladen rett over på sida, 400 til 600 gram sukker per kilo bær, og det er den minste sukkermengda av de fire bringebæroppføringene her; de tre andre har 750 gram til 1 kilo, et halvt kilo og 750 gram til 1 kilo per kilo bær.1

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

Villbringebær er vanlig i skog og på steinete steder i Norge, nordover til Troms og Porsanger, og bringebær er blant de vanligste bæra som dyrkes i landet.2 Store norske leksikon skriver at bæra ikke kan lagres lenge, og at mye av avlinga derfor går til syltetøy; etter haustinga må de kjøles raskt ned til 2 til 4 grader.2

Boka om seg selv

Bølgestreken er trukket bare under ordet «Bringebærmarmelade», mens resten av setningen løper videre på den samme linja.1

Kilder

  1. Prosjektets transkripsjoner av sidene 256, 257 og 258 ikke fritt tilgjengelig
  2. Store norske leksikon: bringebær

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.