Kirsebærsaft
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 261 i originalboka · morskokebok.no

Tredje og siste oppføring på sida. Fire mengdelinjer til venstre, fem metodelinjer til høyre. Lista blander to ting: de to første linjene er mengder til avkoket, de to siste er forholdet mellom ferdig saft og sukker. Det er ingen linje som forklarer overgangen. På metodelinje 2 står et ord som er skrevet over seg selv og strøket ut; det er ikke til å lese. Under denne oppføringa er resten av sida tom. Blyant, samme runde og luftige hånd som på side 260. Tre oppføringer på sida, alle satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene. Alle tre overskriftene er understreket med bølgestrek. Sidetallet «261» står øverst til venstre på samme linje som den første overskrifta. Sida står skrått i fotografiet – linjene faller mot høyre med rundt 5,5 grader – så bildet er skjært rett før lesinga, og sidekurven ved falsen gjør at hellinga ikke er den samme i de to spaltene. I fotografiet legger det neste bladet seg delvis over høyre del av sida, slik at slutten av flere metodelinjer er borte; teksten som er synlig til høyre for den kanten hører til det andre bladet og er ikke transkribert her.
Usikre lesninger
Kirsebærsaftkan også leses «Kisebærsaft». Zoomet 7x – den reneste av de tre forekomstene på sida. Mellom K og s ligger to smale oppstreker med en dal imellom. Jeg leser dem i + r, men ingen av dem har prikk.ca 5 dclkan også leses «ca 6 dcl», «ca 3 dcl». Zoomet 2,6x. Bart femtall uten null etter: en nedstrek som ender i en mage mot høyre, med en kort vannrett topplinje. Etter regelen i prosjektet er et bart femtall nesten identisk med en sekser, og dette tallet skal derfor kontrolleres i den fysiske boka.500 gkan også leses «600 g», «800 g». Zoomet 6x. Femtall med mage, og to nuller med flat topp – femtallsregelens signatur. Samme form som i oppføringa over på samme side.1 l saftkan også leses «1 l safta». Zoomet 1,7x. Ettall, høy l-løkke, «saft».[overstrøket ord]kan også leses «saftaen». Zoomet 2,7x. Ordet er skrevet og deretter overskrevet med nye strøk oppå, så det er ikke til å lese på fotografiet. Det står mellom «til» og «kommen ut».kommen ut.kan også leses «kommet ut.». Zoomet 2,1x. k, o, m, m, e, n og «ut» med overstrek på u-en, deretter punktum.Sil den.kan også leses «Sil dem.». Zoomet 1,25x. S, i, l og «den». Siste bokstav er en n-bue, ikke en m.ca 20 minZoomet 1,25x. Toer og rund null. Entydig 20.
- Porsjoner
- 3
- Tid
- 20 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 1 kgbærBoka skriver «1 kg bær». Hvilke bær står i overskrifta: kirsebær.
- ca 5 dlvannStår: «ca 5 dcl»
Kan også leses: «ca 6 dcl» eller «ca 3 dcl»
Zoomet 2,6x. Bart femtall uten null etter: en nedstrek som ender i en mage mot høyre, med en kort vannrett topplinje. Etter regelen i prosjektet er et bart femtall nesten identisk med en sekser, og dette tallet skal derfor kontrolleres i den fysiske boka.Boka skriver «ca 5 dcl vann», og dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Femtallet står bart, uten null etter seg, og slike går etter prosjektets regel alltid til kontroll i boka. - 1 lsaftStår: «1 l saft»
Kan også leses: «1 l safta»
Zoomet 1,7x. Ettall, høy l-løkke, «saft».Boka skriver «1 l saft». Dette er den ferdige safta fra avkoket, ikke en vare som kommer i tillegg. - 500 gsukkerStår: «500 g»
Kan også leses: «600 g» eller «800 g»
Zoomet 6x. Femtall med mage, og to nuller med flat topp – femtallsregelens signatur. Samme form som i oppføringa over på samme side.Boka skriver «500 g sukker.». Femtallet har vannrett topplinje, og de to nullene har flat topp; tallet er kontrollert mot sidebildet.
Framgangsmåte
- Kok bæra og vannet sakte og forsiktig til [overstrøket ord] kommen ut.
- Sil den.
- Kok safta med sukker i omkring 20 minutter.
Mengdene er hennes, i kilo, desiliter, liter og gram. Vi har skrevet hennes «dcl» som dl, og ingenting annet er regna om. Mengdelista blander to ting. De to første linjene, ett kilo bær og omkring fem desiliter vann, er mengdene til avkoket. De to siste, en liter saft og 500 gram sukker, er forholdet mellom ferdig saft og sukker. Det står ingen linje mellom dem som forklarer overgangen, og boka sier ikke hvor mye saft ett kilo bær gir. I framgangsmåten står et ord mellom «til» og «kommen ut» som hun har skrevet og så skrevet over; det er ikke til å lese. Meninga krever noe i retning av safta. Hun skriver «kommen ut», ikke «kommet». Femtallet i «ca 5 dcl» står bart, uten null etter seg. Et bart femtall er nesten identisk med en sekser i denne hånda, og tallet bør kontrolleres i den fysiske boka. Sida er skrevet med blyant, i den samme runde og luftige hånda som side 260. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder for det siste leddet: en liter saft og 500 gram sukker gir omkring 1,3 liter ferdig saft, nok til knapt tre halvliters glass. Hvor mange slike satser ett kilo bær gir, kan vi ikke regne, siden boka ikke sier hvor mye saft avkoket gir. Tida er hennes, omkring 20 minutter på sluttkokinga med sukker. Hvor lenge bæra og vannet skal koke i første omgang, sier boka ikke.
