Mors kokebokHovde 1937
← forrige523 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Gjæra saft av

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 262 i originalboka · morskokebok.no

BakstGjærbakst
Gjæra saft av, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 262. Klikk for å se den større.
, Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 263. Klikk for å se den større.
Tid
3 min

Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Framgangsmåte

  1. Bringebær, rips og solbær passer som gjæra saft.
  2. Knus bæra og ha dem i en stor krukke.
  3. Legg noe over, og la det stå å gjære uten vanntilsetning i 2 til 6 døgn.
  4. Rør om daglig.
  5. Bringebær 2 døgn, rips eller solbær 4 til 6 døgn.
  6. Må stå på et lunt sted.
  7. Vri eller press massen.
  8. Står til bunnfelling 2 til 4 dager.
  9. Sil safta gjennom et flanellsklede.
  10. Kok den klare safta med sukker 2 til 3 minutter.
  11. Skummes.
  12. Avkjøl den.
  13. Fyll den på flasker, kork, bett fast.
  14. Korka.
  15. Varm flaskene opp til omkring 70 °C i 20 minutter, to dager etter hverandre.
  16. Til hver liter saft kan tas 750 gram sukker.
  17. Kan og bruke mindre, men 300 til 400 gram per liter.
  18. Bør da varmes opp til 80-80 °C.

Boka oppgir ingen mengder til denne oppføringa. Den har ingen mengdekolonne i det hele tatt: hele framgangsmåten løper i full bredde over ni linjer fra venstre marg. Lista står tom fordi boka ikke gir noen mengder, og vi føyer ikke til tall hun ikke har skrevet. Sukkermengden til den klare safta kommer først i fortsettelsen øverst på side 263. Oppføringa slutter ikke på side 262. Siste linja ender midt i setningen, og resten står øverst på side 263, fra «Avkjøl den.». Boka skriver «Bringebær rips solbær, passe som gjæra.» uten komma mellom de tre første orda og med «passe» uten r. Vi har skrevet setninga ut, og formene i blekket står i transkripsjonen. Hun bytter ord midt i oppskrifta: døgn på de tre første stedene, dager når det gjelder bunnfellinga. Kledet hun siler gjennom skrives «flanels klædt» her, «sile klade» på side 263 og «flanels klæde» på side 264. Forma varierer innenfor bolken, og alle tre står som de står. Hun skriver også «noget» i den gamle skolerettskrivningsforma og «bundfelling» med d. Hver eneste linje løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. «vanntilsetning» er delt over to linjer med delinga i krumninga, og «Bringebær 2 døg.» på femte linja og «Skummes» på siste er begge avkorta av kanten. Alle tre bør kontrolleres i boka. Bæret skrives «rips» med p i denne oppføringa, mens berrelista i oppføringa over på samme side har «ribs» med b. Begge står i blekket, og vi normaliserer ingen av dem. Vi oppgir ingen porsjoner. Uten mengder er det ingenting å regne utbyttet av. Tida er hennes, 2 til 3 minutter på kokinga av den klare safta, og vi oppgir den øvre enden av hennes eget spenn. Døgna bæra står og gjærer og dagene safta står til bunnfelling er venting, ikke tid ved komfyren. Dette er slutten på «Gjæra saft av.», som begynner på side 262. Oppføringa har ingen overskrift og ingen mengdekolonne: fem linjer i full bredde fra venstre marg. Ingredienslista står tom fordi boka ikke gir noen mengdelinjer her, og den delen av oppskrifta som står på side 262 har ingen mengdekolonne den heller. De eneste tallmengdene i hele oppskrifta står inne i framgangsmåten på denne sida: 750 gram sukker per liter saft, eller 300 til 400 gram om en vil bruke mindre. Vi har ført dem som steg, slik hun skriver dem, og ikke laga en mengdeliste av dem. Siste steget går ikke opp. Vi leser «80-80 °C», og begge talla er et åttetall fulgt av en oval null; vi finner ingenting som skiller det andre fra det første. Et tallområde med like endepunkter henger ikke sammen, og det nærliggende er at det skal stå 80-90, slik side 260 har. Men vi retter ikke tallet hennes, og det står her som boka viser. Det må kontrolleres i den fysiske boka. Gradangivelsene «70 °C» og «80-80 °C» er den sjette og sjuende i verket, og de to første i denne hånda; de fem foregående står på sidene 202, 205, 212, 229 og 233. Hun setter punktum midt i setninger flere steder på sida: «op til. ca», «suk. Kan. og». Alle er ført som de står i transkripsjonen, og vi har skrevet setningene sammen i stegene. «bett fast» står med tt og uten d; vi leser det som bundet fast, men forma er hennes. Hun skriver «efter» med f, «suk.» forkorta med én k, og «Kan. og bruke mindre» der meninga er at en også kan bruke mindre. Alle fem linjene løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. «20 min» på andre linja og «°C» på femte står i krumninga og bør kontrolleres i boka. Vi oppgir ingen porsjoner. Uten bærmengde eller saftmengde er det ingenting å regne utbyttet av; sukkertalla hennes er et forhold per liter, ikke en sats. Tida er hennes, 20 minutter ved omkring 70 grader, to dager etter hverandre.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige523 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Gjæra saft av

Dette er den eneste oppskrifta i verket som gjærer med vilje.1 Bæra knuses, legges i en stor krukke uten vanntilsetning, dekkes til og står og gjærer i 2 til 6 døgn med daglig omrøring, før massen vris eller presses.

Jens Gabriel Hauge og Anton Hauge skriver i Store norske leksikon at gjæring er en prosess der enzymer bryter organiske stoffer ned til enklere kjemiske forbindelser, at ordet i dagligtale mest brukes om gjær som gjør sukker til alkohol og karbondioksid, og at alkoholgjæring gir to etanolmolekyl og to karbondioksidmolekyl av ett glukosemolekyl — noe som bare skjer i gjærceller uten tilgang på oksygen.2 Hva gjær er, står under vienerbrødstengene på side 186 og ølet på side 207. Hun tilsetter ingen gjær og intet sukker, så det som gjærer er bæra og sukkeret de har sjøl.

De fem linjene øverst på sida er slutten av den gjæra safta fra side 262. Safta avkjøles, fylles på flasker, korkene bindes fast, og flaskene varmes opp til omkring 70 grader i 20 minutter to dager etter hverandre.3

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

Hun fører tre bær som «passe som gjæra» — bringebær, rips og solbær — og gir hvert sitt tidsrom: bringebær 2 døgn, rips eller solbær 4 til 6.1 Verket har en navngitt kilde på at to bær gjærer mindre lett under lagring enn de fleste andre, tyttebær og multe, og den står under multesyltetøyet på side 258. Ingen av de to er på lista hennes, og begge står i den kokte safta rett over.

Sukkermengda til den gjæra safta kommer først her: 750 gram per liter saft, eller 300 til 400 gram om en vil bruke mindre — og da skal flaskene varmes høyere. Den samme regelen, mindre sukker mot mer varme, står i blåbærlinja i den kokte safta på side 262.3 At sukring konserverer ved å fortrenge vann, står under de rørte tyttebæra på side 247.

Kjøkkenet

«Legg noget over» og «Må stå på et lunt sted» er hele styringa. Krukka dekkes til og lukkes ikke, og hun oppgir ingen temperatur. Etter gjæringa står safta til bundfelling i 2 til 4 dager og siles gjennom et flanels klædt; flanell er forklart under oppføringa på side 136. Den klare safta kokes med sukker 2 til 3 minutter og skummes, og det er den korteste kokinga av saft og gelé i bolken.1

Gjentatt oppvarming på flere påfølgende dager er en kjent framgangsmåte. Eli Otterholt skriver i Store medisinske leksikon at tyndallisering, også kalt fraksjonell sterilisering, er å varme det som skal behandles til 100 grader i 15 til 20 minutter, gjentatt over tre påfølgende dager, og at sporene mellom oppvarmingene spirer og blir vanlige bakterier, som er mer varmefølsomme og derfor lettere drepes ved neste behandling.4 Hennes tall er 70 grader og to dager. Om hun gjorde dette av den grunnen Otterholt oppgir, sier boka ingenting om.

Hva pasteurisering er, og hvilke kombinasjoner av tid og temperatur leksikonet oppgir, står under ribskompotten på side 251 og solbæra på side 255. De andre flaskeoppføringene i bolken varmer til kokepunktet, til 80, til 80–90 eller til 90 grader; dette er den eneste som stopper ved 70.3

Ordene

«bett fast» er den samme forma som i ribs på flasker på side 251, «Korkes, bett fast korka».3 Hun setter punktum midt i setninger flere steder på sida: «op til. ca», «suk. Kan. og». «efter» står med f, og «suk.» er forkorta med én k.

Boka om seg selv

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i det digitaliserte eksemplaret av Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir to treff på «gjæret» i hele boka, på sidene 0344 og 0543, og det på side 0543 er skrevet med stor G.5 Side 0543 er også én av de to sidene i boka som har treff på «vinsyre», med tre av de fire treffa.6 Begge saftmetodene hennes på denne sida og på side 263, den gjæra og den rå med vinsyre, har sine ord på én og samme side i læreboka. Hva som står der, har vi ikke lest, og at Hovde brukte boka er ikke dokumentert — det står under sylta gresskar på side 249.

«70 °C» og «80-80 °C» er den sjette og sjuende gradangivelsen funnet i verket, og de to første i denne hånda; de fem foregående står på sidene 202, 205, 212, 229 og 233.3

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.