Frukt is
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 269 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, ikke blyant: ved 3x forstørring i farger er streken mørk brunsvart med skarpe, tynne oppstreker og tydelig trykkvariasjon, uten grafittgrå kornethet. Hånda er en liten, tynn, svakt høyrehellende kursiv med lange nedlengder og mye forkorting («bl», «forskj.», «alm», «eftr», «hv», «eggepl», «Frysebl», «p» for pisket). Tre oppføringer på sida. Hver er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene, med de lengste framgangsmåtelinjene løpende i full bredde under begge spaltene. Overskriftene står over metodespalten til høyre og er understreket med tykk bølgestrek. Sidetallet 269 øverst til venstre er skrevet med rød fargeblyant i en helt annen, grovere hånd og er ikke brukt til å kalibrere hennes sifferformer. Høyre kant: metodelinjene løper helt ut dit bildefila går over i en mørk kant, og de siste bokstavene i linje 4 og 5 i første oppføring ligger i overgangen. Nederst i bildefila ses bokkanten og underlaget. Alt dette er egenskaper ved fotografiet og oppdelinga av oppslaget, ikke opplysninger om boka. Første av tre oppføringer. Fire mengdelinjer til venstre og fem metodelinjer til høyre, der de to siste løper i full bredde under begge spaltene. Overskrifta er understreket med bølgestrek og har ikke punktum. Ingen gjentakelsestegn i denne oppføringa. VIKTIG: andre ord i framgangsmåta leses «salt», ikke «saft», og det er kontrollert mot to kjente ord på samme side i samme penn.
Usikre lesninger
Frukt iskan også leses «Fruktis», «Frukt in». Zoomet 2,8x. F, r, u med overstrek, k, t med tverrstrek gjennom foten, så mellomrom og «is». Oppholdet mellom «Frukt» og «is» er like bredt som ordmellomrommene ellers i overskrifta, så ordet er ført delt. Merk at hun selv viser tilbake til denne oppskrifta som «Fruktis» i ett ord på side 270 (zoomet 1,3x).1¼ dcl vannkan også leses «1½ dcl vann», «1¼ dl vann». Zoomet 9,1x på brøken og 4,7x på enheten. Et bart ettall (rett strek, ingen løkke), så et stablet brøktegn: et kort strøk over en vannrett brøkstrek som stikker ut til venstre for resten av tegnet, og under streken den kursive y-forma firern med mage og stamme under grunnlinja. Det er den stablede ¼ etter håndskriftsnotatet, ikke ½ - kontrollparet er «2½ dcl kremfløte» lenger nede på sida (zoomet 6,8x), der nevneren er en liten høy toer med strøk gjennom. Enheten er d, c, l - tre bokstaver.2 egge hvitrkan også leses «2 egge hviter», «2 egge hvetr», «2 eggehvitr». DENNE LINJA BØR LESES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 3,9x, 6,1x, 6,8x og 12,6x. Jeg ser h (høy løkke), så en v-form med skarp dal, så en smal oppstrek som løper inn i en rund bue, så en høy løkke med tverrstrek (t), så en avsluttende r-skulder. Vokalsekvensen mellom v og t lar seg ikke dele rent: den smale oppstreken taler for i, bua etter for e. Korpuset har begge former fra hennes hånd - «hviter» på fjorten sider og «hvitr» på s056 - så ingen av dem kan utelukkes på ordformen. Lest «hvitr». Merk at hun skriver den samme varen forkortet som «egge hv» både i framgangsmåten her (zoomet 4,1x) og i mengdelista til Citron is på s270.melis ettr smakkan også leses «melis eftr smak», «melis ettr small». Zoomet 3,0x og 3,7x. m, e, l, i med prikk, s - så «ettr»: e, to høye løkker med tverrstrek, r. Så s, m, a, k. Nedlengdene fra linja over krysser de høye løkkene i «melis», så løkketellinga er gjort på det som står under grunnlinjenivå.ca 4 dcl saft helst sur.kan også leses «ca 4 dcl saft helst sur», «ca 1 dcl saft helst sur.». Zoomet 3,7x, 5,9x og 9,1x. Fireren er åpen i toppen med skarp V-hakk. «saft» har f med en stor lukka nedlengdeløkke godt under grunnlinja; «helst» har l som høy løkke uten nedlengde. De to står fire ord fra hverandre på samme linje og er kontrollparet for f mot l på denne sida. Tydelig punktum etter «sur», og u-en har overstrek.saltkan også leses «saft». DENNE LESINGA MÅ BEKREFTES I DEN FYSISKE BOKA, MEN BLEKKET SIER «salt». Zoomet 2,4x, 5,8x, 6,8x og 9,1x. Ordet står i «Bruk bl av forskj. salt (rips. bringebær solbær)», der meningen åpenbart krever «saft». Jeg satte likevel opp et kontrollpar av tre ord i samme penn på samme side, skalert likt side om side: dette ordet, «salt» i mengdelinja «1 del salt.» nederst på sida, og «saft» i «ca 4 dcl saft helst sur» i mengdekolonna over. Ordet her er identisk med «salt»: tredje bokstav er en høy løkke som går ned til grunnlinja og stopper der, og fjerde er en høy strek med tverrstrek gjennom foten. «saft» ser helt annerledes ut: f-en har en stor lukka løkke langt under grunnlinja. Enten har hun skrevet feil - sida er full av salt, siden fryseblandinga er is og salt - eller så er dette en bokstavform jeg ikke kjenner. Ført som det står, etter prosjektets regel. SIFFERPASSET 29.10: avgjort med kontrollpar paa samme side, skalert likt side om side ved hoey zoom. «salt» her har l — en hoey loekke som stopper paa grunnlinja uten underlengde. «saft» i mengdekolonnen («ca 4 dcl saft helst sur») har f — en hoey loekke med lang, LUKKA underlengde godt under linja. De to formene er utvetydig ulike. Det staar «salt», og meninga krever «saft». Lesinga er sikker; det er hennes egen glipp, paa ei side der frysebl.andinga nettopp er is og salt.forskj.kan også leses «forsk.», «forskj», «forsky». Zoomet 2,4x og 4,1x. f med stor nedlengdeløkke, o, r, s, k, og så en nedlengde til som er lest som j-en i forkortelsen for «forskjellig». Om det siste merket er en j eller bare en avsluttende forkortingsstrek, lar seg ikke avgjøre i fotografiet.ripskan også leses «ribs». Zoomet 5,7x. Vokalen er en smal bar oppstrek med prikk over, altså i, ikke e. Konsonanten foran s har en tydelig nedlengde under grunnlinja, altså p, ikke b. Etter håndskriftsnotatet av 29.10 står begge former i blekket hennes og normaliseres ikke; denne er p. Punktum etter ordet.bringebær solbærkan også leses «bringe bær sol bær», «bringebar solbar». Zoomet 3,0x og 3,6x. Hun løfter pennen inne i begge ordene, men oppholdene er klart smalere enn mellomrommet mellom «bringebær» og «solbær», så begge er ført i ett. Vokalen i «bær» er en lukka bolle; hennes æ og a er nesten like, så den kan ikke skilles sikkert.upiskakan også leses «upisket», «opiska». Zoomet 4,1x. u med overstrek, p med nedlengde, i, s, k, a som lukka bolle.fryser bøttekan også leses «frysebøtte», «fryse bøtte». Zoomet 2,3x. Ordet avslutter linje 4 rett før bildefila går over i den mørke kanten, og «bøtte» begynner linje 5. Siste merket i «fryser» er en liten krok som kan være en r eller bare en linjeslutt-flourish. Ført med mellomrom, slik linjedelinga står.fryskan også leses «fryser», «fryses». Zoomet 2,3x. f, r, y med nedlengde, s - og så begynner den mørke kanten i bildefila. Om en endelse er tapt i kanten, lar seg ikke avgjøre. Setningen fortsetter «i spann» på neste linje.mellem!kan også leses «mellom!», «mellem». Zoomet 3,7x. m, e, l, l, e, m - siste bokstav har to buer, ikke én. Etter ordet står et utropstegn: en loddrett strek med punktum under.Servreskan også leses «Serveres», «Servers». Zoomet 3,9x. S, e, r, v, r, e, s - jeg finner ingen e mellom v og r. Samme sammentrukne form står to ganger på side 270.stiv p fløte.kan også leses «stivp fløte.», «stiv pisket fløte.». Zoomet 4,1x. s, t, i, v - så et tydelig mellomrom, så en enslig p med nedlengde, så mellomrom og «fløte». Formelen står tre ganger i bolken; på side 271 har p-en punktum etter seg («stiv p. fløte»), og det taler for at p er hennes forkorting for pisket. Ført bokstavrett.pyntetkan også leses «pyntes», «pyntat». Zoomet 4,6x. p med nedlengde, y med overstrek, n, t med tverrstrek, e, t.
- Porsjoner
- 6
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 1¼ dlvannStår: «1¼ dcl vann»
Kan også leses: «1½ dcl vann» eller «1¼ dl vann»
Zoomet 9,1x på brøken og 4,7x på enheten. Et bart ettall (rett strek, ingen løkke), så et stablet brøktegn: et kort strøk over en vannrett brøkstrek som stikker ut til venstre for resten av tegnet, og under streken den kursive y-forma firern med mage og stamme under grunnlinja. Det er den stablede ¼ etter håndskriftsnotatet, ikke ½ - kontrollparet er «2½ dcl kremfløte» lenger nede på sida (zoomet 6,8x), der nevneren er en liten høy toer med strøk gjennom. Enheten er d, c, l - tre bokstaver.Boka skriver «1¼ dcl vann»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Brøken er det stablede tegnet hennes, og kontrollparet er «2½ dcl kremfløte» lenger ned på sida. - 2eggehviterStår: «2 egge hvitr»
Kan også leses: «2 egge hviter» eller «2 egge hvetr» eller «2 eggehvitr»
DENNE LINJA BØR LESES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 3,9x, 6,1x, 6,8x og 12,6x. Jeg ser h (høy løkke), så en v-form med skarp dal, så en smal oppstrek som løper inn i en rund bue, så en høy løkke med tverrstrek (t), så en avsluttende r-skulder. Vokalsekvensen mellom v og t lar seg ikke dele rent: den smale oppstreken taler for i, bua etter for e. Korpuset har begge former fra hennes hånd - «hviter» på fjorten sider og «hvitr» på s056 - så ingen av dem kan utelukkes på ordformen. Lest «hvitr». Merk at hun skriver den samme varen forkortet som «egge hv» både i framgangsmåten her (zoomet 4,1x) og i mengdelista til Citron is på s270.Boka skriver «2 egge hvitr». Vokalene mellom v og t lar seg ikke dele rent i fotografiet, og hun har begge formene i boka — «hviter» på fjorten sider og «hvitr» på side 56 — så linja bør leses i den fysiske boka. I framgangsmåten forkorter hun den samme varen til «egge hv». - etter smakmelisStår: «melis ettr smak»
Kan også leses: «melis eftr smak» eller «melis ettr small»
Zoomet 3,0x og 3,7x. m, e, l, i med prikk, s - så «ettr»: e, to høye løkker med tverrstrek, r. Så s, m, a, k. Nedlengdene fra linja over krysser de høye løkkene i «melis», så løkketellinga er gjort på det som står under grunnlinjenivå.Boka skriver «melis ettr smak» og oppgir ingen mengde. - ca 4 dlsaft, helst surStår: «ca 4 dcl saft helst sur.»
Kan også leses: «ca 4 dcl saft helst sur» eller «ca 1 dcl saft helst sur.»
Zoomet 3,7x, 5,9x og 9,1x. Fireren er åpen i toppen med skarp V-hakk. «saft» har f med en stor lukka nedlengdeløkke godt under grunnlinja; «helst» har l som høy løkke uten nedlengde. De to står fire ord fra hverandre på samme linje og er kontrollparet for f mot l på denne sida. Tydelig punktum etter «sur», og u-en har overstrek.Boka skriver «ca 4 dcl saft helst sur.»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Fireren er åpen i toppen med skarp V-hakk. Hvilke bær safta er av, står i framgangsmåten.
Framgangsmåte
- Bruk blanding av forskjellig salt (rips, bringebær, solbær).
- Ha i upisket eggehvite dersom en bruker frysebøtte og pisker.
- Dersom en fryser i spann: rør innimellom!
- Fryses.
- Serveres med frossen fløte eller pyntet med stiv pisket fløte.
Mengdene er hennes, i desiliter og stykk. Det eneste vi har gjort med dem er å skrive «dcl» som dl. Andre ordet i framgangsmåten er hennes egen glipp. Der det står «Bruk bl av forskj. salt (rips. bringebær solbær)», krever meninga «saft» — det er bærsaft oppskrifta er bygd på, og mengdelista sier «ca 4 dcl saft helst sur». Ordet er likevel kontrollert, og det står «salt». Både «salt» og «saft» står i samme penn på denne sida, og de to formene er utvetydig ulike når de settes side om side i høy oppforstørring: hennes l er en høy løkke som stopper på grunnlinja uten underlengde, hennes f har en lang, lukka underlengde godt under linja. Ordet her har l. Vi fører det boka viser, og sier hva det er: en skrivefeil hos henne, på ei side der fryseblandinga nettopp er is og salt. «bl» er hennes forkorting for blanding, og «p» i «stiv p fløte» er også en forkorting, trolig for pisket; på side 271 står den med punktum etter, «stiv p. fløte», og det er det beste argumentet. Vi har skrevet blanding og pisket. Hun skriver «upiska» med a og «Servres» uten e mellom v og r. Anslaget er i antall personer, og det er vårt. Hennes mengder gir omkring 6 desiliter is — 1¼ dl vann, 4 dl saft og to eggehviter, pluss melisen hun ikke oppgir noen mengde av. Regner vi en vanlig dessertporsjon til 1 dl, blir det seks porsjoner. Både dessertporsjonen og regnestykket er våre. Boka oppgir ingen tid til denne oppføringa. Hun sier hverken hvor lenge isen skal fryse eller hvor lenge det skal røres.
