Mors kokebokHovde 1937
← forrige542 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Frysebl til is

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 269 i originalboka · morskokebok.no

Saus
Frysebl til is, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 269. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • 3 delerisBoka skriver «3 dele is». Treern er to runde boller over hverandre, ikke de to kryssende løkkene i åttetallet hennes. Hun oppgir et forhold, ikke en mengde.
  • 1 delsaltBoka skriver «1 del salt.». Dette ordet er kontrollparet som avgjorde at det virkelig står «salt» i framgangsmåten til Frukt is øverst på sida.

Framgangsmåte

  1. Frysning.
  2. Ha isen i helst en trekopp («stre bøtte»), sett vaniljesausen oppi, pass på at det ikke kommer salt oppi, rør i det 2-3 ganger.
  3. Skal det fryses etterpå, må en lage ny fryseblanding.
  4. Hvelves med det samme den skal serveres, eller den kan skjæres i skiver.

Dette er ikke en rett. Oppføringa er blandingsforholdet for fryseblandinga — tre deler is til én del salt — og framgangsmåten for å fryse isen og hvelve den ut. Den står som egen oppføring fordi overskrifta «Frysebl til is» er understreket med den samme tykke bølgestreken som de to andre overskriftene på sida, og fordi metodespalten har sitt eget stikkord, «Frysning.», som vi har beholdt som første steg. Vi oppgir ingen porsjoner, og det er ikke en mangel: ingenting her skal spises. Is og salt er kjølemiddelet rundt isbeholderen, og hvor mye som går med, er bestemt av hvor stor bøtta er. Hun oppgir bare forholdet mellom de to. Ett ord må leses i den fysiske boka. Vi leser bokstav for bokstav «stre» i parentesen «(stre bøtte)», og det er ikke et ord. Det er ingen vokal mellom s og t, ingen ø-strek og ingen underlengde som kunne gitt en annen lesning, så ordet står bokstavrett med forbehold, i hermetegn. «større bøtte» og «tre bøtte» er de lesningene som gir mening. Hun skriver «isn» uten e, «opi» med én p, «pas» med én s, «eftr» for etter og «frysbl.» for fryseblanding. Vi har skrevet isen, oppi, pass, etterpå og fryseblanding. Vaniljesausen hun setter nedi, er vaniljeisen i oppføringa over på samme side. Boka oppgir ingen tid her. Hun sier hverken hvor lenge isen skal stå i fryseblandinga eller hvor lang tid det går mellom de to-tre omrøringene.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige542 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Frysebl til is

Oppføringa er ikke en matrett. Overskrifta er understreka med den samme tykke bølgestreken som de to isene over, og under den står to mengdelinjer - 3 deler is og 1 del salt - og framgangsmåten for sjølve frysinga.1 Det er den eneste oppføringa i verket som gir et blandingsforhold for kulde.

Forholdet er kuldeblandingas. Store norske leksikon skriver at en kuldeblanding er to eller flere stoffer som binder varme når de blandes, slik at temperaturen synker, at de vanligste er blandinger av is eller snø med ulike salter, og at tre deler is til én del koksalt kan nå omkring -21 °C, det eutektiske punktet.2 Det Norske Akademis ordbok definerer kuldeblanding på samme vis og bruker «is og salt» som eksempelet sitt.3

Morteren og krydderne

Råvarene

Det andre leddet er saltet. Lars Egil Helseth og Bjørn Pedersen skriver i Store norske leksikon at frysepunktsnedsettelse er at frysepunktet til en væske synker når et annet stoff løses i den, at effekten bare avhenger av hvor mye stoff som er løst og ikke av hva stoffet er, og at konstanten for vann er -1,86 °C per molal.4 De skriver også at natriumklorid strøs på is og snø for å smelte den, og at det ikke virker under omkring -18,6 °C.4 De to tallene måler ikke det samme: -21 °C er det eutektiske punktet for is og koksalt2, mens -18,6 °C er grensa der natriumklorid slutter å virke som veisalt.4

Isen er naturis, og hun har ingen fryseboks. Per G. Norseng skriver i Store norske leksikon at isdrift - produksjon av naturis - var en betydelig norsk næring fra midten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet, at isen ble skåret på innsjøer og dammer, mest i Oslofjord-området, og eksportert, særlig til Storbritannia og Frankrike, og at naturis fra 1880-åra til tidlig på 1900-tallet var blant Norges største eksportvarer, med 1898 som toppår.5 Eksporten falt etter 1898 og gikk sterkt ned ved utbruddet av første verdenskrig, med en kort oppblomstring i 1925, og tok seg ikke opp igjen etter krigen.5 Innenlands holdt isen seg lenger: Norseng skriver at is var i bruk i meierier, på gårder og i matvarebutikker inn på 1960-tallet, og at Årvolldammene i Oslo leverte is til 1968.5

Nærmere henne enn Oslofjorden ligger Buvatnet i Rennebu. Lokalavisa Opp skriver at det ble skåret is der fra 1925 til 1951, at 8 til 12 mann sto for skjæringa, og at blokkene ble kjørt med hest og slede til et jernbanesidespor og sendt med tog til en fiskeeksportør i Trondheim, der de ble knust og brukt til å kjøle fisk for eksport.6 Det ble skåret naturis i Trøndelag i mellomkrigstida og i tiåra etter. Kilden følger isen til fiskeeksporten og stopper der.

Kjøkkenet

Beholderen skal helst være av tre: «Ha isn i helst en tre kopp (stre bøtte)». Læreboka fra 1933 har de samme redskapsorda. Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir ett treff på «trebøtte», på side 0320 i digitaliseringa7, og seks treff på «frysebøtte» på sidene 0320, 0321 og 0322.8 Side 0320 gir også treff på «fruktis», «fløteis» og «kuldeblanding».9 Sidene er ikke lest.

Arbeidet er manuelt hele veien: vaniljesausen settes ned i isen, saltet skal ikke komme opp i den, og det røres i 2 til 3 ganger. Skal det fryses om igjen, må det lages ny fryseblanding. Til slutt hvelves den, eller den skjæres i skiver.1 Hun oppgir ingen tid og ingen temperatur.

Ordene

Hennes ord er fryseblanding, forkorta «Frysebl» i overskrifta og «frysbl» i framgangsmåten. Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka gir ingen oppslag på «fryseblanding»10, og Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir null treff på ordet i 1933-læreboka11, mens «kuldeblanding» gir tretten treff der, fordelt på sidene 0056, 0122, 0192, 0320, 0321, 0322, 0323 og 0597, og står med stor K og punktum på side 0321.9

«Hvelves» er hennes verb for å vende forma, og det står også i karamellpuddingen på side 75.1 Parentesen «(stre bøtte)» er uavklart lesning.

Boka om seg selv

De ni oppføringene på denne sida og de to neste er de eneste isene i verket. Blant de 590 transkriberte oppskriftene har ingen annen overskrift ordet is i betydningen frossen dessert, og alle ni ligger helt bakerst i boka.1

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.