Apelsin is
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 270 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, ikke blyant: ved 3x forstørring i farger er streken mørk brunsvart med skarpe tynne oppstreker og trykkvariasjon, uten grafittgrå kornethet. Samme lille, tynne, svakt høyrehellende kursiv som på side 269, med lange nedlengder og mye forkorting («hv», «alm»-typen, «p» for pisket). Tre oppføringer på sida. Hver er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene. Overskriftene står over metodespalten til høyre og er understreket med tykk bølgestrek. Sidetallet 270 øverst til venstre er skrevet med rød fargeblyant i en annen, grovere hånd og er ikke brukt til å kalibrere hennes sifferformer. Øverst i bildefila går et lyst, bølgete bånd tvers over arket, og nederst ses bokkanten og underlaget; begge deler er artefakter av fotograferinga og oppdelinga av oppslaget, ikke opplysninger om boka. Enheten er ustabil på sida: «dcl» i første oppføring, «dl» i tredje, «g» og «gr» om hverandre. Første av tre oppføringer. Fem mengdelinjer til venstre og fem metodelinjer til høyre. Overskrifta er understreket med bølgestrek og har ikke punktum. ETT GJENTAKELSESTEGN: fjerde mengdelinje slutter med «(¾ ")», der tegnet er det vanlige lille n-forma merket over grunnlinja og viser tilbake til «dcl» i parentesen på linja over (zoomet 7,1x). Mengdelinja «ca 250 g sukker» er femtallsregelen i rein form: nullen etter femtallet har flat topp. Linja «200 g» i andre oppføring på sida er motprøven - der er de to nullene bundet sammen med en vannrett strek etter en TOER, så flat topp alene sier ingenting om sifferet foran.
Usikre lesninger
Apelsin iskan også leses «Apelsinis», «Appelsin is». Zoomet 2,8x. A, p med nedlengde, e, l, s, i med prikk, n - så mellomrom og «is». Én p. Understreket med tykk bølgestrek, uten punktum.7 dcl vannkan også leses «1 dcl vann», «7 dl vann». Zoomet 2,5x. Sjueren har alle tre trekkene i hennes gamle form: liten lukka løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen. Et ettall ville vært en bar rett strek. Enheten er d, c, l.ca 250 g sukkerkan også leses «ca 230 g sukker», «ca 150 g sukker». Zoomet 2,4x. Toer, femtall med egen topplinje og lukka bolle, og en null med FLAT TOPP der femtallets utgangsstrek løper inn i den. Dette er den reine femtallsregelen, og den er kontrollert på sifferet til venstre, ikke på nullens topp.saft av 7 apelsiner (3½ dcl)kan også leses «saft av 7 apelsiner (2½ dcl)», «saft av 1 apelsiner (3½ dcl)». TALLET I PARENTESEN MÅ LESES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 1,5x, 6,3x, 7,5x og 11,5x. Sjueren foran «apelsiner» er sikker: lukka løkke, takstrek og tverrstrek. Tallet i parentesen er derimot skrevet oppå en retting: jeg ser en vannrett topplinje som går over i to runde boller - altså en treer - men nede til venstre ligger en ekstra lukka løkke som krysser figuren, og den passer verken til en treer eller til hennes z-forma toer. Brøken etter er det stablede ½-tegnet. Enheten er d, c, l. «saft» her har f med stor nedlengdeløkke og er kontrollord for f mot l på sida.saft av 2 citroner (¾ ")kan også leses «saft av 2 citroner (¾ l)», «saft av 2 citroner (¼ ")». Zoomet 7,1x. Brøken er utskrevet i full høyde: treer, lang skråstrek gjennom grunnlinja, og den kursive y-forma firern under. Normalisert til ¾. Etter brøken står gjentakelsestegnet, det lille n-forma merket over grunnlinja, som viser tilbake til «dcl» i parentesen på linja over. Det er ikke en l; en l ville nådd opp i ascenderhøyde og stått på grunnlinja.raspa skal av 2 apelsiner.kan også leses «raspa skall av 2 apelsiner.», «raspa skal av 2 apelsiner». Zoomet 1,4x. «skal» med én l her, til forskjell fra «skall av 2 citroner» i andre oppføring på sida, som har to høye løkker. Ordet «av» er skrevet oppå seg selv eller trukket opp på nytt og står tykkere enn resten av linja. Punktum til slutt.sukkersauskan også leses «sukkersans», «sukkersaas». Zoomet 4,1x. s, u med overstrek, k, k, e, r, s, a, u med overstrek, s. Den siste u-en har sin egen vannrette overstrek, og det er den som skiller ordet fra en n-lesing.5 min. Skumkan også leses «6 min. Skum», «5 min. Shum». Zoomet 9,8x. Sifferet er en stengel som faller ned i en lukka løkke. Jeg finner ingen egen vannrett topplinje, og da er et femtall og en sekser i denne hånda nesten identiske. Bart femtall uten null etter seg skal etter håndskriftsnotatet alltid til kontroll i den fysiske boka.trekker 5 min.kan også leses «trekkes 5 min.», «sukker 5 min.». Zoomet 2,2x og 4,8x. Ordet ser ved første blikk ut til å begynne med en nedlengde, men den kommer fra f-en i «apelsinsaft» på linja over - nøyaktig den fella håndskriftsnotatet advarer mot. Det som hører til ordet er t med tverrstrek gjennom foten, r, e, k, k, e, r. Femtallet her er det samme barte femtallet som på linja over og skal til kontroll i boka.Smakes til med Citronsaftkan også leses «Smakes til med citronsaft», «Smakes til med Citronsaften». Zoomet 2,2x og 2,6x. «Citronsaft» har stor C her, til forskjell fra «citron» og «citroner» ellers på sida. Jeg ser ikke noe punktum etter ordet.Safta må sileskan også leses «Saften må siles», «Safta må sites». Zoomet 1,9x. «Safta» slutter på en lukka bolle, ikke en e-bue. «må» har tydelig ring over a-en. Siste linje i oppføringa, uten punktum.
- Porsjoner
- 12
- Tid
- 5 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 7 dlvannStår: «7 dcl vann»
Kan også leses: «1 dcl vann» eller «7 dl vann»
Zoomet 2,5x. Sjueren har alle tre trekkene i hennes gamle form: liten lukka løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen. Et ettall ville vært en bar rett strek. Enheten er d, c, l.Boka skriver «7 dcl vann»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Sjueren har alle tre trekkene i hennes gamle form — liten lukka løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen — så det er ikke et ettall. - ca 250 gsukkerStår: «ca 250 g sukker»
Kan også leses: «ca 230 g sukker» eller «ca 150 g sukker»
Zoomet 2,4x. Toer, femtall med egen topplinje og lukka bolle, og en null med FLAT TOPP der femtallets utgangsstrek løper inn i den. Dette er den reine femtallsregelen, og den er kontrollert på sifferet til venstre, ikke på nullens topp.Boka skriver «ca 250 g sukker». Nullen etter femtallet har flat topp, og kontrollen er gjort på sifferet til venstre; linja er femtallsregelen i rein form. Motprøven står på samme side, «200 g» i Citron is, der flat topp kommer etter en toer. - 7 stk, ca 3½ dl saftappelsinerBoka skriver «saft av 7 apelsiner (3½ dcl)»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Sjueren er sikker, men tallet i parentesen må leses i den fysiske boka: det er skrevet oppå en retting. Vi ser en vannrett topplinje som går over i to runde boller, altså en treer, men nede til venstre ligger en ekstra lukka løkke som krysser figuren, og den passer verken til treeren eller til toeren hennes.
- 2 stk, ca ¾ dl saftsitronerBoka skriver «saft av 2 citroner (¾ ")», der gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» i parentesen på linja over; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Tegnet er det lille n-forma merket over grunnlinja, ikke en l. Hun skriver citron med c.
- skall av 2appelsiner, raspetBoka skriver «raspa skal av 2 apelsiner.», med én l i «skal» her og to i «skall av 2 citroner» i oppføringa under. Ordet «av» er trukket opp på nytt og står tykkere enn resten av linja.
Framgangsmåte
- Kok sukkersaus 5 minutter. Skum.
- Ha i skall og appelsinsaft, trekker 5 minutter.
- Avkjøles.
- Smakes til med sitronsaft.
- Safta må siles.
Mengdene er hennes, i desiliter, gram og stykk. Det eneste vi har gjort med dem er å skrive «dcl» som dl, også der gjentakelsestegnet står for enheten. Ett tall må leses i den fysiske boka. Parentesen «(3½ dcl)» er skrevet oppå en retting, og den ekstra lukka løkka nede til venstre i sifferet passer verken til hennes treer eller til hennes toer. Vi fører treeren, med forbehold. To ulike retter i denne bolken heter «Apelsin is»: denne og den første på side 271. De er ikke dubletter og ikke to mengdesett for samme rett. Denne er en sukkersaus med saft og raspet skall, uten fløte i det hele tatt; den på side 271 er en fløte- og eggedosisis som uttrykkelig ikke skal tyknes. Hun skriver «Apelsin» med én p, «citron» med c, «Safta» med a og «Citronsaft» med stor C midt i setninga. Vi har skrevet appelsin og sitron. Anslaget er i antall personer, og det er vårt. 7 desiliter vann, 3½ desiliter appelsinsaft og ¾ desiliter sitronsaft, pluss 250 gram sukker som løser seg og legger til omkring halvannen desiliter, gir rundt 12 desiliter etter at noe har kokt bort. Regner vi en vanlig dessertporsjon til 1 dl, blir det tolv porsjoner. Både dessertporsjonen og regnestykket er våre. Tida er hennes, og hun oppgir to tall som er like store: 5 minutter koking av sukkersausen og 5 minutter trekking etter at skall og saft er i. Vi oppgir de fem minuttene. Å legge dem sammen til ti ville være vår regning, ikke hennes tall. Hun sier ikke hvor lenge isen skal fryse; framgangsmåten her ender med at safta siles, og frysinga står på side 269.
