Mors kokebokHovde 1937
← forrige543 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Apelsin is

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 270 i originalboka · morskokebok.no

Saus
Apelsin is, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 270. Klikk for å se den større.
Porsjoner
12
Tid
5 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner12

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 7 dlvannBoka skriver «7 dcl vann»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Sjueren har alle tre trekkene i hennes gamle form — liten lukka løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen — så det er ikke et ettall.
  • ca 250 gsukkerBoka skriver «ca 250 g sukker». Nullen etter femtallet har flat topp, og kontrollen er gjort på sifferet til venstre; linja er femtallsregelen i rein form. Motprøven står på samme side, «200 g» i Citron is, der flat topp kommer etter en toer.
  • 7 stk, ca 3½ dl saftappelsinerBoka skriver «saft av 7 apelsiner (3½ dcl)»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Sjueren er sikker, men tallet i parentesen må leses i den fysiske boka: det er skrevet oppå en retting. Vi ser en vannrett topplinje som går over i to runde boller, altså en treer, men nede til venstre ligger en ekstra lukka løkke som krysser figuren, og den passer verken til treeren eller til toeren hennes.
  • 2 stk, ca ¾ dl saftsitronerBoka skriver «saft av 2 citroner (¾ ")», der gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» i parentesen på linja over; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Tegnet er det lille n-forma merket over grunnlinja, ikke en l. Hun skriver citron med c.
  • skall av 2appelsiner, raspetBoka skriver «raspa skal av 2 apelsiner.», med én l i «skal» her og to i «skall av 2 citroner» i oppføringa under. Ordet «av» er trukket opp på nytt og står tykkere enn resten av linja.

Framgangsmåte

  1. Kok sukkersaus 5 minutter. Skum.
  2. Ha i skall og appelsinsaft, trekker 5 minutter.
  3. Avkjøles.
  4. Smakes til med sitronsaft.
  5. Safta må siles.

Mengdene er hennes, i desiliter, gram og stykk. Det eneste vi har gjort med dem er å skrive «dcl» som dl, også der gjentakelsestegnet står for enheten. Ett tall må leses i den fysiske boka. Parentesen «(3½ dcl)» er skrevet oppå en retting, og den ekstra lukka løkka nede til venstre i sifferet passer verken til hennes treer eller til hennes toer. Vi fører treeren, med forbehold. To ulike retter i denne bolken heter «Apelsin is»: denne og den første på side 271. De er ikke dubletter og ikke to mengdesett for samme rett. Denne er en sukkersaus med saft og raspet skall, uten fløte i det hele tatt; den på side 271 er en fløte- og eggedosisis som uttrykkelig ikke skal tyknes. Hun skriver «Apelsin» med én p, «citron» med c, «Safta» med a og «Citronsaft» med stor C midt i setninga. Vi har skrevet appelsin og sitron. Anslaget er i antall personer, og det er vårt. 7 desiliter vann, 3½ desiliter appelsinsaft og ¾ desiliter sitronsaft, pluss 250 gram sukker som løser seg og legger til omkring halvannen desiliter, gir rundt 12 desiliter etter at noe har kokt bort. Regner vi en vanlig dessertporsjon til 1 dl, blir det tolv porsjoner. Både dessertporsjonen og regnestykket er våre. Tida er hennes, og hun oppgir to tall som er like store: 5 minutter koking av sukkersausen og 5 minutter trekking etter at skall og saft er i. Vi oppgir de fem minuttene. Å legge dem sammen til ti ville være vår regning, ikke hennes tall. Hun sier ikke hvor lenge isen skal fryse; framgangsmåten her ender med at safta siles, og frysinga står på side 269.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige543 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Apelsin is

Dette er en vannis bygd på sukkersaus: 7 dcl vann og omkring 250 gram sukker kokes 5 minutter og skummes, skall og appelsinsaft trekker 5 minutter, det avkjøles og smakes til med sitronsaft, og safta siles. Fløte og egg står ikke i mengdelista.1 Store norske leksikon fører sorbet som en vannbasert is laget av sukkerlake, ofte med fruktpuré.2

Navnet står to steder i læreboka. Nasjonalbibliotekets innholdssøk i Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir fire treff på «appelsinis», fordelt på sidene 0324, 0326 med to treff, og 0592 i digitaliseringa.3 Hun har også to oppføringer med dette navnet, denne og én på side 271, og de to er ulike retter. Sidene i læreboka er ikke lest.

Melkespannet

Råvarene

Ni sitrusfrukter går i denne ene oppskrifta: 7 appelsiner, 2 sitroner og raspa skall av 2 appelsiner til. Hva appelsinen er, og når den kom på det norske markedet, står under oppføringene på sidene 36, 38, 69 og 76; sitronen står forklart under fisken i form på side 41.

Blant oppføringene på de publiserte sidene er dette og apelsinisen på side 271 de to som bruker flest sitrusfrukter stykkvis, ni hver. Appelsinsafta på side 38 har skallet av åtte appelsiner, citronisen rett under her har seks sitroner, vingeleen på side 74 har 1½ og ølet på side 207 har 2.1 Appelsinmarmeladen på side 11 og de sukra apelsinene på side 36 måler i kilo og lar seg ikke regnes mot disse.

Kjøkkenet

Hun oppgir sine egne utbytter i parentes: safta av 7 appelsiner er 3½ dcl, safta av 2 sitroner er ¾ dcl. Det blir en halv desiliter per appelsin og under fire centiliter per sitron. Håndmålstabellen på side 5 har ingen av de to omregningene, så tallene er hennes egne.1

Ordene

Hun skriver «skal» med én l i mengdelinja her og «skall» med to i citronisen rett under.1

Kilder

  1. Prosjektets transkripsjoner av sidene 5, 11, 36, 38, 41, 69, 74, 76, 207 og 269-271 ikke fritt tilgjengelig
  2. Store norske leksikon: is (mat)
  3. Nasjonalbiblioteket, innholdssøk «appelsinis» i Kokebok, Statens Lærerinneskole i Husstell (1933)

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.