Mors kokebokHovde 1937
← forrige34 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kålstuving

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 20 i originalboka · morskokebok.no

GrønnsakerMiddag
Kålstuving, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 20. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 3 av 8 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgkål
  • ikke oppgittkokende vannBoka oppgir ingen mengde.
  • 1 ts per litersalt til kokevannetUsikker lesning: «salt (1 ts l salt)», trolig 1 ts per liter saltvann. Håndmålstabellen har ingen saltlinje. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
  • 60 gmargarin
  • 60 gmelUforandret. Hun skriver «60 " mel» med gjentakelsestegn for gram. Til sammenligning: håndmålstabellen setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 60 g er drøyt 1 dl.
  • 5–6 dlmelk«dcl» er dl. Mengden er uforandret.
  • ikke oppgittsaltStår en gang til i ingredienslista, uten mengde.
  • littmuskatBoka oppgir ingen mengde.

Framgangsmåte

  1. Kålen vaskes godt.
  2. [uleselig ord] og slå over kokende vann, og la den trekke 10 minutter (forvelles).
  3. Kokes til den er mør.
  4. Lag en jevning av melk og mel.
  5. Ha i margarin, salt og muskat.
  6. Kålen skjæres opp og has i.

Mengdene står i gram og dl fra før, så det er bare «dcl» som er skrevet om til dl. Ett ord i framgangsmåten lar seg ikke tyde og er latt stå som det er. «Forvelle» er forklart i ordboka som å skolde raskt.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige34 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Kålstuving

En stuing er «det å stue, koke (matvarer) i saus», og brukes også om maten selv.1 NAOB fører ordtaket «stuing skal det være, om man bare har én ert» — sagt om den som vil virke finere enn han er.1 Kålstuing er hverdagsmat med et snev av selskapsform over seg.

Melkespannet

Råvarene

Hodekål har vært blant de viktigste grønnsakene i Norge, fordi den egner seg for temperert og kjølig klima og kan dyrkes langt nord.2 Før kjølelagringen var kulelagring vanlig: hauger av kål isolert med halm, der de fleste hodene var friske når kula ble åpnet, om enn med noen ytterblader å rense bort.2

NIBIOs oversikt over norske hodekålsorter fører opp «Jåtunsalgets vinterkål» med årstallet 1936.2

Kjøkkenet

En jevning er en «røre (av mel og væske, smør e.l.) brukt for å tykne en rett, saus eller suppe for å få riktig konsistens».3 Hun rører jevningen av melk og mel og har margarinen i etterpå — ikke en oppbakt saus der fettet og melet svis sammen først.3

Ordene

Hun skriver «la den trekke 10 min (forvelles)» — altså forklarer hun sin egen handling med fagordet i parentes. Å forvelle er å «gi et lett oppkok (især for å redusere bakterie- og vanninnhold)».4 Parentesen hører hjemme i en pensumbok: ordet skal læres.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.