Mors kokebokHovde 1937
← forrige52 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Sur kål av kålrabi

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 28 i originalboka · morskokebok.no

GrønnsakerMiddag
Sur kål av kålrabi, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 28. Klikk for å se den større.
Porsjoner
5
Tid
50 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner5

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 8 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgoppskåret kålrabiBoka skriver «1 kg opsk. kålrabi». Håndmålstabellen setter 1 strøken liter oppskåret kålrabi til 600 g, så dette er ca 1,7 liter oppskåret, og 2 store kålrabi til 1 kg, så det svarer til to store.
  • 35-50 gmargarin eller fettBoka skriver «1 ss marg eller fett». Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Håndmålstabellen setter 1 ss smør til 35-50 g, og jeg bruker den linja. Tabellen spriker her: 1 dl smeltet smør er satt til 100 g, som ville gitt 50 g på en halv desiliter. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Se håndmålstabellen på side 5.
  • 25 ghvetemelBoka skriver «1 «» med ditto-tegn for «ss» fra linja over. Håndmålstabellen setter 1 ss hvetemel til 25 g. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Se håndmålstabellen på side 5.
  • 1-2 tskarveBoka skriver «1-2 ts karve». Håndmålstabellen har ingen teskjelinje, så jeg lar målet stå som det er. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g.
  • 1-2 tssaltBoka skriver «1-2 «» med ditto-tegn for «ts» fra linja over. Ingen teskjelinje i tabellen, så målet står som det er. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
  • 3-4 dlkraftBoka skriver «3-4 dcl kraft». «dcl» er hennes skrivemåte for desiliter.
  • ca ½ dleddikBoka skriver «1 ss eddik». Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Håndmålstabellen har ingen linje for eddik, så vekten kan jeg ikke oppgi. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Se håndmålstabellen på side 5.
  • ca 2,5 clsukkerBoka skriver «½ «» med ditto-tegn for «ss» fra linja over. Spiseskjeen hennes rommer ca ½ dl, så en halv skje blir ca 2,5 cl. Håndmålstabellen setter 1 ss sukker til 35 g, så en halv skje blir ca 17 g. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Se håndmålstabellen på side 5.

Framgangsmåte

  1. Vask kålrabien, skrell den og skjær den opp i små biter.
  2. Ha smøret i en gryte og legg kålrabien og det tørre lagvis.
  3. Slå krafta over og la det koke til det er mørt.

«Det tørre» i steg 2 er rimeligvis melet, karven og saltet, men boka sier det ikke uttrykkelig. Porsjonstallet nedenfor er mitt anslag ut fra kilotallet kålrabi.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige52 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Sur kål av kålrabi

Norsk surkål er finsnittet hvitkål som kokes og smakssettes med eddik og sukker, gjerne med karve1. NAOB tar med gjæring i sin definisjon og sammenlikner med tysk Sauerkraut2. Norsk surkål gjærer ikke slik tysk sauerkraut, fransk choucroute og koreansk kimchi gjør; syren kommer fra tilsatt eddiksyre, og sukkeret gjør retten søt1.

Her er hodekålen erstattet av kålrabi. Eddik, sukker og karve er beholdt.

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Kålrabi er kålrot, Brassica napus ssp. rapifera3. NIBIO daterer dyrkingen i Norge til midten av 1600-tallet og kaller planten «Nordens appelsin»4. Røttene kan lagres ute i haug dekket med halm og plastfolie3.

Karve vokser vilt over hele Norge på tørre enger nær dyrket mark, opp til 1250 meter i Vestland, og er en av få krydderplanter som hører hjemme i norsk natur5. Mot slutten av 1800-tallet eksporterte Norge over 700 000 liter karve; i dag er nesten alt importert5. Karve regnes tradisjonelt til den lyse surkålen av hodekål og sløyfes i rødkål1.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.