Mors kokebokHovde 1937
← forrige145 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kålrabistuvning.

Middag
Kålrabistuvning., Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 71. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

ca 1 kg kålrabi kok salta vann 60 gr marg 60 " mel 6 dcl melk og kålrabikraft litt salt og muskatt.
Kålrabien vaskes, skrelles og skjæres i fingertykke skiver. Haes op i kok, salta vann. Kokes mør. Taes op på avrenningsfat. Skjæres op i terninger. Mel og melk røres sammen, står og svelle ½ time. Haes op i kasserolle sammen med marg og kraft, koker 5 min. Smakes til med salt og muskatt. Kålrabien haes op i

Blekk, tospaltet oppsett med ingredienser til venstre og framgangsmåte til høyre. Tittelen er understreket. Skrifta går helt ut til den ytre sidekanten, så de siste bokstavene i flere linjer er presset sammen mot kanten. Ordet «kasserolle» er delt over linjeskiftet («kasse-» inntil kanten, «rolle» på neste linje) og er her satt sammen. Siste linja ender med «op i» uten punktum, og resten av linja står tom; oppskrifta fortsetter ikke på s. 072.

Usikre lesninger

  • 60 " mel kan også leses «60 gr mel», «60 do mel». Etter «60» står et heva komma-lignende merke og en liten n-form, tydelig et gjentakelsestegn for «gr» fra linja over. Forstørret 14x; merket har ingen nedheng slik «g» i «gr» på linja over har.
  • kasserolle kan også leses «kasseroll», «kasse + rolle». Linja over slutter helt inntil sidekanten med «kasse», neste linje åpner med «roll»+en avsluttende sving. Forstørret 9–11x og tersklet; fire bokstavformer r-o-l-l er sikre, e-en til slutt er usikker.
  • står og svelle kan også leses «stå og svelle», «står og sveller». Forstørret 4x. Første ordet er s-t-å + en siste oppstrek som mest ligner r.

Bakgrunn

Retten

Kålrot har vært dyrket som grønnsak i Norge siden midten av 1600-tallet, og før 1900 ble den mye dyrket i Trøndelag, der bøndene laget frø selv og utviklet egne stammer.1

Store norske leksikon fører stuing og kålrotstappe blant de vanlige måtene å bruke rota på, ved siden av råkost og ovnsbaking.2

Råvarene

Kålrota kalles «Nordens appelsin» og inneholder cirka 35 mg C-vitamin per 100 gram spiselig vare.2 NIBIO skriver at den var en viktig kilde til C-vitamin i det nord-norske kostholdet.1

Hun skriver «kålrabi» hele veien, og ordet står slik på 13 av sidene som er transkribert så langt. Det Norske Akademis ordbok fører kålrabi som navn på den samme planten, Brassica napus var. rapifera, og på rota av den.3

Boka om seg selv

Margarin og mel står i samme vekt her, 60 og 60. Det forholdet går igjen i saus etter saus på de transkriberte sidene — 50 og 50 i løksausen på side 50, 60 og 60 i kålstuvingen på side 20, 70 og 70 i kalvefrikasseen på side 23, 100 og 100 i den brune sausen på side 14 og 27. Like deler mel og fett er den klassiske meljevningen, det franske kjøkkenets roux.4

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige145 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene