Mors kokebokHovde 1937
← forrige145 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kålrabistuvning

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 71 i originalboka · morskokebok.no

GrønnsakerMiddag
Kålrabistuvning, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 71. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 4 av 8 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • ca. 1 kgkålrabiHennes eget tall, allerede i kilo.
  • ingen mengde oppgittkokende, saltet vannHun skriver «kok salta vann» uten mengde, verken på vann eller salt.
  • 60 gmargarin
  • 60 ghvetemelLinja står som «60 " mel» med gjentakingstegn for «gr» fra linja over.
  • 6 dlmelk«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter.
  • ingen mengde oppgittkraft fra kålrabikokingenHun skriver bare «og kålrabikraft».
  • ingen mengde oppgittsaltHun skriver «litt salt og muskatt».
  • ingen mengde oppgittmuskatHun skriver «litt salt og muskatt».

Framgangsmåte

  1. Kålrabien vaskes, skrelles og skjæres i fingertykke skiver.
  2. Has opp i kokende, saltet vann.
  3. Kokes mør.
  4. Tas opp på et fat så vannet renner av.
  5. Skjæres opp i terninger.
  6. Mel og melk røres sammen og står og sveller en halvtime.
  7. Has opp i kasserolle sammen med margarinen og kraften, og koker 5 minutter.
  8. Smakes til med salt og muskat.
  9. Kålrabien has opp i.

Siste linja i boka slutter med «haes op i» uten punktum, og oppskrifta fortsetter ikke på neste side. Kålrabien går opp i den ferdige sausen; hvor lenge den skal stå der, står det ikke noe om.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige145 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Kålrabistuvning

Kålrot har vært dyrket som grønnsak i Norge siden midten av 1600-tallet, og før 1900 ble den mye dyrket i Trøndelag, der bøndene laget frø selv og utviklet egne stammer.1

Store norske leksikon fører stuing og kålrotstappe blant de vanlige måtene å bruke rota på, ved siden av råkost og ovnsbaking.2

Eggene og smøret

Råvarene

Kålrota kalles «Nordens appelsin» og inneholder cirka 35 mg C-vitamin per 100 gram spiselig vare.2 NIBIO skriver at den var en viktig kilde til C-vitamin i det nord-norske kostholdet.1

Hun skriver «kålrabi» hele veien, og ordet står slik på 13 av sidene som er transkribert så langt. Det Norske Akademis ordbok fører kålrabi som navn på den samme planten, Brassica napus var. rapifera, og på rota av den.3

Boka om seg selv

Margarin og mel står i samme vekt her, 60 og 60. Det forholdet går igjen i saus etter saus på de transkriberte sidene — 50 og 50 i løksausen på side 50, 60 og 60 i kålstuvingen på side 20, 70 og 70 i kalvefrikasseen på side 23, 100 og 100 i den brune sausen på side 14 og 27. Like deler mel og fett er den klassiske meljevningen, det franske kjøkkenets roux.4

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.