Mors kokebokHovde 1937
← forrige144 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Stekt flyndre

FiskMiddag
Stekt flyndre, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 70. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

ca kg flyndre. 3 ss [uleselig ord] 1 ss salt 1 liten ts pepper fit og marg til bruning. Bruna marg.
Flyndra legges i salt vann ca 1/2 time. Flåes til steking. Brunes godt på hver side Legges på fat med bruna marg over.

Marg står to ganger i ingredienslista: «fit og marg til bruning.» og «Bruna marg.» — den siste er den som legges på fatet til slutt. Tittelen har bølgestrek under.

Usikre lesninger

  • [uleselig ord] kan også leses «grynmel», «grovhvmel». Zoomet 10-12x med kontrastheving. Ordet begynner tydelig med g og ser ut til å slutte på -mel, men midtpartiet lar seg ikke løse: en liten lukket løkke, deretter en høy løkke med en løs vannrett strek ved siden av, og så en nedstrek under grunnlinja. Jeg vil ikke gjette på et helt ord her. — Kontrollert mot originalbildet i seksdobbel forstørrelse med kontrastforsterkning: g, en rund bokstav, en høy sløyfe med prikk og underlengde, så n-m-e-l. Det taler for «grynmel». Boka støtter den lesninga innenfra: «Gulieres i grynmel, salt og pepper» på side 7 stiller opp de samme tre varene i samme rekkefølge som her — 3 ss mel, 1 ss salt, 1 liten ts pepper. Ordet står fortsatt som ikke avklart.
  • vann kan også leses «varm». Zoomet 14x. To buer med avsluttende oppstrek etter v-a — leses som nn. «legges i salt vann ca 1/2 time» gir mening.
  • Flåes kan også leses «Flies», «Fåes». Zoomet 7x. F med løkke, l, en vokal med merke over, e, s.
  • steking kan også leses «stekning», «stuking». Zoomet 7x. Vokalen mellom st og k kan være e eller u.
  • Bruna kan også leses «Brunet», «Brune». Zoomet 9x. Ordet slutter tydelig på a, og u-en har bue over seg. Samme form brukes i framgangsmåten: «med bruna marg over».
  • fit kan også leses «fitt», «fett». Samme tre tegn som på side 66 og 68.
  • Zoomet 2,4x. Tydelig 2 med ½ etter.

Bakgrunn

Retten

Oppskrifta sier bare «flyndre», uten art. Store norske leksikon fører 16 flyndrearter i norske farvann, fordelt på 16 slekter og fire familier, og nevner rødspette, piggvar, kveite og blåkveite som økonomisk viktige, der flere av dem er blant de dyreste matfiskene1. Hvilken art 2½ kilo flyndre var på Hovde i 1937, sier boka ikke.

Kjøkkenet

Fisken legges i saltvann omkring en halv time før den flås og stekes. Store norske leksikon skriver at lakesalting er nedlegging i saltvann av passende styrke, og at den svakeste graden, sprengning, er lett salting for kort tids oppbevaring2. Her er tida en halv time. Hva det korte saltvannsbadet skulle gjøre med flyndra, har vi ikke funnet kilde på.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Vi lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler vi opplysningene.

← forrige144 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene