Kokt ris med bærkompott.
Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Ingredienslista er bare tre linjer, resten av venstrespalta står tom mens framgangsmåten fortsetter i høyrespalta og til slutt går over hele sidebredden.
Usikre lesninger
vannenkan også leses «vannet». Forstørret 10x. Ordet ender på en hump uten oppstrek; samme ord lenger nede («vannet renner godt av») har tydelig t-oppstrek, så de to er ulike i håndskriften.hårsiktkan også leses «hårsåld», «hårsold», «håssikt». Forstørret 11–14x og tersklet. h + å (a med prikk over) er sikre; deretter to små ovaler og en tett sammenskrevet klase med to oppstreker der den ene er krysset. Kan ikke avgjøres sikkert.repskan også leses «rips». I parentes «(rød reps)». Forstørret 12x; vokalen etter r er et lavt, åpent tegn som ligner mer på e enn på i.koldtkan også leses «koldd». Forstørret 10x; siste tegn er en oppstrek med kryss, som hennes t ellers (jf. «salt», «muskatt»).
- Porsjoner
- 4
- Tid
- 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 200 grisgryn
- ingen mengde oppgittkokende vannHun skriver «rikelig kok vann».
- ingen mengde oppgittsaltSalt står i lista uten mengde.
- ingen mengde oppgittsyltetøy av rød ripsNevnt i framgangsmåten, ikke i ingredienslista, og uten mengde. Hun skriver «rød reps»; lesninga «rips» er den rimelige.
- ingen mengde oppgittmelk med fløte i«fløtemelk» i framgangsmåten, uten mengde.
Framgangsmåte
- Grynene vaskes og skoldes.
- Kokes i vannet til de blir møre, men ikke koker i stykker.
- Tas av og skylles i kaldt vann.
- Has i en fin sil så vannet renner godt av.
- Has opp i en skål og serveres med syltetøy av rød rips og melk med fløte i.
Tittelen lover bærkompott, men framgangsmåten sier syltetøy. Redskapet hun siler i, står som «hårsikt» — en hårsil — og ordet lar seg ikke lese sikkert.
Bakgrunn
Retten
Risgryn ble ikke utbredt i Norge før mot slutten av 1700-tallet. Hverdagsgrøten var av bygg eller havre med vann, mens de finere utgavene med ris eller rømme hørte til fest.1
Grøtris er rundkornet og polert. Poleringen fjerner de ytre delene av kjernen og dermed også vitaminer og mineraler.2
Råvarene
«Rød reps» er rips. Rips har vært dyrket siden tidlig på 1500-tallet, er den mest hardføre av hagebærbuskene og egner seg godt til syltetøy og gelé på grunn av pektininnholdet.3
Ordene
Redskapet hun siler i, står som «hårsikt». Det Norske Akademis ordbok forklarer hårsil som en sil med bunn vevd av hestehår, og fører hårsikt til samme ord.4 Oppslaget hårsikt siteres fra Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok (1914), der blåbær og vann kokes til de kan presses gjennom dørslag eller siles gjennom en fin sikt.5
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?