Mors kokebokHovde 1937
← forrige165 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kjøttstuing

KjøttMiddag
Kjøttstuing, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 81. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

opsk. kjøttrester (steik og annen steka kjøtt) 80 g marg 80 g mel Kraft. salt litt pepper (løk s) rester av brunsaus kan benyttes.
Sausen brunes hvis en ikke har nok rester. ⁺Koker med. Kjøttet skjæres op i småe biter og haes opi. Varmes godt op men ikke koker. Smakes til med Krydde, serveres sykende varm med potetrand.

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Foran tittelen står et lite tegn, trolig sifferet 2. Sida er tospaltet: ingrediensene til venstre, framgangsmåten til høyre. Foran ordet «Koker» i høyrespalta står et lite hevet innskuddstegn (ser ut som + eller 4).

Usikre lesninger

  • (løk s) kan også leses «(løk.)», «(løks)». Etter «løk» står en prikk og så en s-lignende krusedull før slutt-parentesen. Forstørret ca 3x fra full oppløsning; formen er tydelig atskilt fra parentesen, men kan være en avsluttende krøll.
  • 2 kan også leses «prikk/blekkflekk». Lite tegn foran tittelen, ca 3 mm høyt. Forstørret ca 2x; ser ut som et 2-tall, men kan være en tilfeldig flekk.
  • 80 g mel kan også leses «50 g mel». Det andre talltegnet er skrevet oppå noe annet — det ser ut som et 0 med en skråstrek gjennom, som om hun har rettet. Forstørret ca 6x. Det første 80 (marg) er utvilsomt 80, med samme 8-form.
  • sykende kan også leses «sydende». Forstørret ca 2x. Bokstaven etter sy- er tydelig en k med høy sløyfe, ikke en d.

Bakgrunn

Retten

Det Norske Akademis ordbok fører stuing i to betydninger: det å stue eller koke matvarer i saus, og selve matvarene som er kokt i saus.1 Ordboka tar med ordtaket «stuing skal det være, om man bare har én ert», som den forklarer som et ønske om å virke mer fornem enn man er.1

Kjøkkenet

Store norske leksikon skriver at den vanligste meljevningen består av like deler hvetemel og fett, oftest smør, og at den må varmebehandles for å tykne. Brun saus lages etter samme artikkel ved at meljevningen først brunes, før buljong eller kraft tilsettes.2

Retten hviler på rester av steik. Norsk Folkemuseum skriver at kjøleskapet var i salg i Norge på slutten av 1920-tallet, men først ble vanlig i norske hjem fra omkring 1960.3

Boka om seg selv

Store norske leksikon oppgir like deler mel og fett som det vanligste i meljevning.2 Det forholdet går igjen gjennom hele dette sidespennet: 60 mot 60 i fiskebuddingen på side 82, 25 mot 25 i sausen på side 84 og 50 mot 50 i stuva kjøtt på side 87. Her står det 80 gram margarin, men melmengden er usikkert lest — tallet kan være både 80 og 50 — så denne sida bærer ikke argumentet.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige165 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene