Mors kokebokHovde 1937
← forrige166 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Potetrand

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 81 i originalboka · morskokebok.no

MiddagPotetretter
Potetrand, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 81. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 750 gkokt potet, maltHun skriver ¾ kg. Mengden står i kg i boka og er ikke regnet om.
  • 50 gmargarin«marg» er margarin (ordlista). Mengden står i gram.
  • 1 dlmelkMengden står i dl.
  • 1–2eggMengden står i boka.
  • ikke oppgittpepperBoka oppgir ingen mengde.
  • ikke oppgittsaltBoka oppgir ingen mengde.

Framgangsmåte

  1. Kok potetene og mal dem.
  2. Kok opp margarinen og melken, og ha i poteten så det blir en glatt grøt.
  3. Halvpisk eggene og rør dem i.
  4. Smak til med salt og pepper.
  5. Ha det i en dobbelt smurt form (rundform) som er griliert med brød, det vil si strødd med brødsmuler.
  6. Sett den i stekeovnen. Boka skriver «står ½» uten tidsenhet, og legger til: eller til den blir pen gulbrun.

Steketida står i boka som «står ½», uten at hun skrev om det er timer eller minutter, og tallet står derfor i steget slik hun skrev det. Brødet til grilieringa og fettet til forma står i framgangsmåten, men ikke i ingredienslista.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige166 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Potetrand

Det Norske Akademis ordbok har rand som eget matlagingsord: «matrett tilberedt i randform; krans». Eksempelet ordboka bruker, er hentet fra Henriette Schønberg Erken i 1905: «[kjøttet] kan … serveres i potetes- eller maccaronirand».1

Schønberg Erken (1866–1953) ga ut rundt 70 bøker om matlaging og husstell. Store norske leksikon skriver at titlene hennes utgjorde 25–40 prosent av kokebokmarkedet i de fire første tiårene av 1900-tallet, og at Stor kokebok fra 1914 kom i 20 utgaver fram til 1951.2

Den gamle kjøkkenvekten

Kjøkkenet

Norsk Folkemuseum skriver at vedkomfyren av støpejern ble utviklet i første halvdel av 1800-tallet og ga bedre kontroll over varmen enn den åpne grua, og at gass- og elektriske komfyrer var vanlige i Oslo fra 1920-tallet.3 Store norske leksikon skriver at klassiske elektriske komfyrer gjerne hadde termostatstyrt stekeovn.4 Hva en vedfyrt komfyr ga av varmeregulering, sier artikkelen ikke.

Ordene

Griljermel er i Det Norske Akademis ordbok «mel av knust tørt brød eller kavring brukt til panering, griliering».5 Verbet griljere står i samme ordbok som å panere og deretter steke kjøtt eller fisk, med et eksempel fra Henrik Wergeland, og kommer av fransk griller.6 Hun bruker ordet om en form som strøs.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.