Sagosaftgrøt.
Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket. Tospaltet øverst; de to siste linjene i framgangsmåten går tvers over sida. Ute i venstre marg, ved linja «sukker.», står et lite kryss-/stjernetegn.
Usikre lesninger
9 dclForstørret ca 1,4x; nitallet er entydig.160 grkan også leses «100 gr», «180 gr». Forstørret ca 1,4x. Jeg leser 1, 6, 0; sekstallet har tydelig sløyfe øverst.4 dclForstørret ca 1,4x; entydig.20 minForstørret ca 4x; 2 og 0 entydige.Grynakan også leses «Grynna», «Grynene». Forstørret ca 3,3x. G-r-y-n-a med en vannrett strek over y/n — trolig hennes tegn for dobbel n.For tynnenkan også leses «Er'n tynnen», «Ern tynnen». Forstørret ca 2x. Første ord: F med tverrstrek, så en liten lukket sløyfe og en bue — jeg leser For.potetsmeljevningkan også leses «potetmeljevning». Forstørret ca 1,2x. Det ser ut til å stå en s mellom potet og mel.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 9 dlvann«dcl» er dl.
- ikke oppgitthel kanelBoka oppgir ingen mengde.
- 160 grød sagoMengden står i gram. Jeg har ikke funnet rød sago i vanlig dagligvarehandel. Rød sago er sago med rødfarge, og det er gryna som tykner grøten, mens safta av rips og solbær farger den uansett. Jeg foreslår vanlig sago av den grunn; forslaget er mitt, ikke hennes.
- 4 dlsaft av rips og solbær«dcl» er dl.
- ikke oppgittsukkerBoka oppgir ingen mengde; grøten smakes til.
Framgangsmåte
- Kok opp vannet med kanelen.
- Ha i gryna og kok dem til de er møre, ca 20 minutter.
- Ha i safta og smak til med sukker.
- Blir den for tykk, kan du ha i litt vann.
- Blir den for tynn, litt potetmeljevning.
Potetmelet til jevning i siste steg står ikke i ingredienslista, og boka oppgir ingen mengde. Koketida på ca 20 minutter er hennes og står i steget; tidsanslaget mitt dekker hele arbeidet.
Bakgrunn
Retten
Grøten er saft jevnet med sago. Hva sago er, står under Citronsuppa på side 46.
Råvarene
Autentisk sago framstilles av margen i sagopalmer, sukkerpalmen og konglepalmer, men i dag produseres det hovedsakelig av potetstivelse eller av maniokplanten, og da kalles det tapiokagryn. Ordet kom inn via engelsk, som igjen har det fra malayisk.1
Safta er av rips og solbær. Store norske leksikon skriver at rips er den mest hardføre bærbusken og den vanligste bærbusken i norske hager, dyrket siden tidlig på 1500-tallet.2
I artikkelen om norsk mat og matkultur skriver leksikonet at hagebær og frukt ble systematisk konservert gjennom safting og sylting, og at det fra offentlig hold ble oppmodet til å konservere frukt og bær.3
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?