Mors kokebokHovde 1937
← forrige172 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Salat m/ majones

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 84 i originalboka · morskokebok.no

PåleggSalat og dressing
Salat m/ majones, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 84. Klikk for å se den større.
Porsjoner
4

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner4

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 4 av 16 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 150 ggulrøtterMengden står i gram. Håndmålstabellen side 5: 12–14 middels gulrøtter 1 kg, så 150 g er to gulrøtter.
  • 100 ghvitkålMengden står i gram. Ordet er svakt skrevet med blyant, og lesninga «hvidkål» er den mest usikre på sida.
  • 50 gskinkeHun skriver «(1 stor skive)» ved siden av vekta.
  • 40 gmakaroniMengden står i gram. Linja er understreket i boka.
  • 25 gmargarin«marg» er margarin (ordlista). Mengden står i gram.
  • 25 ghvetemelEtter tallet står hennes gjentakelsestegn for enheten gram fra linja over.
  • 2½ dlmelk«dcl» er dl.
  • ⅚–1¼ dleddikHun skriver 2½ ss. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl — to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. To og en halv skje blir ⅚–1¼ dl. 1933-læreboka setter 1 dl eddik til 7 ss, og med den skjeen blir 2½ ss rundt 35 ml. Spennet mellom de to målene er stort, og boka gir ikke mer å gå på.
  • littsaltBoka oppgir ingen mengde ut over «litt».
  • littsukkerLinja begynner med hennes gjentakelsestegn, som her gjentar «litt» fra linja over.
  • littpepperSamme gjentakelsestegn for «litt». Linja er understreket i boka.
  • 2–3eggeplommerMengden står i boka.
  • 1 knivsoddsalt«Knivsodd» står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva målet rommer.
  • 1⅔–3 dlmatoljeHun skriver 5–6 ss. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl — to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Fem til seks skjeer blir 1⅔–3 dl. 1933-læreboka setter 1 dl olje til 7 ss, og med den skjeen blir 5–6 ss rundt 70–85 ml.
  • littsennepBoka oppgir ingen mengde. Bokstavformene gir ikke et kjent ord; lengden og sammenhengen med majonesen peker mot sennep.
  • ca ½–1 dlfløteMengden står i parentes i boka.

Boka oppgir ingen framgangsmåte til denne oppskrifta: høyrespalta, der framgangsmåten ellers står, er tom, og resten av sida er tom. Til høyre for lista står to loddrette påskrifter — «Saus» ved linjene fra margarin til pepper, og «ekte majones» ved de fire siste linjene, som er samlet i en klamme. Porsjonsanslaget mitt bygger på vektene i lista; tidsanslaget står som null fordi boka ikke oppgir noen framgangsmåte. Eddiken og oljen er de to målene der spiseskjeen hennes og måleskjeen i samtida spriker mest.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige172 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Salat m/ majones

Store norske leksikon beskriver majones som en kald saus av eggeplommer, eddik (eller sitronsaft) og olje pisket sammen med skarp sennep og andre smakstilsetninger, og oppgir fettinnholdet i ekte majones til 80 prosent. Sausen serveres etter leksikonet til salater og kalde retter av fisk og kjøtt.1 Fire av linjene har hun samlet i en klamme og merket «ekte majones»: eggeplommer, salt, matolje og sennep. Leksikonet regner opp eggeplommer, eddik eller sitronsaft, olje og skarp sennep. Eddiken hennes står lenger opp i lista, utenfor klammen, og saltet står ikke hos leksikonet.

Melkespannet

Råvarene

Store norske leksikon skriver at makaroni ble en del av norsk mat på 1800-tallet, at den går inn i retter som fiskegrateng og melkesuppe, og at Den Norske Næringsmiddelfabrikk, på folkemunne Makaronifabrikken, åpnet i Oslo i 1918.2 Ingunn Elvekrok ved Høyskolen Kristiania skriver at makaronien langt mer sannsynlig kom til landet så tidlig som på begynnelsen av 1800-tallet, og at Dorothea Bangs kokebok fra 1835 har oppskriften «Makaroni at lave».3

Leksikonet skriver at hvitkål har faste, runde hoder som tåler lagring til vinterbruk4, og at gulrot er kjent i Norge fra omtrent 16605.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.