Salat m/ majones — Mors kokebok

Salat m/ majones.

Pålegg

150 gr gulrøtter 100 gr hvidkålen 50 gr skinke (1 stor skive) 40 gr makaroni 25 gr marg 25 n mel 2 1/2 dcl melk 2 1/2 ss eddik litt salt n sukker n pepper 2-3 eggeplommer 1 knivsodd salt 5-6 ss matolje litt sennep. Fløte (ca 1/2-1 dcl)

Framgangsmåten står ikke i boka. Feltet er tomt der.

Blyant. Bare ingredienser — hele høyrespalta, der framgangsmåten ellers står, er tom, og resten av sida under lista er tom. «40 gr makaroni» og «n pepper» er understreket. Til høyre for lista står to loddrette påskrifter: «Saus» ved linjene marg/mel/melk/eddik/salt/sukker/pepper, og «ekte majones» ved de fire siste linjene, som er samlet i en stor klamme.

Usikre lesninger

150 gr Forstørret ca 4,6x. 1, 5, 0; femtallet har tverrstrek på toppen.
100 gr Forstørret ca 4,9x. 1 og to nuller.
hvidkålen kan også leses «hvidkål», «hvid vitlen». Forstørret ca 9x med skarping. Blyanten er svak. Første ord leser jeg som hvid; det andre gir bokstavformene v/k, prikk, en høy strek med tverrstrek, en høy strek, e, n — altså noe som ligner «vitlen». Jeg leser hvidkålen ut fra at hennes k har sløyfe med bolle og at prikken kan være ringen i å, men dette er den mest usikre lesninga på sida.
50 gr Forstørret ca 1,6x; 5 og 0 tydelige.
1 stor skive Forstørret ca 1,6x; ettallet entydig.
40 gr Forstørret ca 1,8x; 4 og 0. Linja er understreket.
25 gr Forstørret ca 2,5x; 2 og 5 med strek over.
25 n mel kan også leses «25 gr mel», «25 do. mel». Forstørret ca 1,7x. Etter 25 står det lille gjentakelsestegnet som ligner en liten n eller a — samme tegn som foran «sukker» og «pepper» lenger nede og ved «60 a mel» på side 82. Det gjentar enheten gr fra linja over.
2 1/2 dcl Forstørret ca 1,7x. Stablet brøk 1 over 2, så d-c-l.
2 1/2 ss Forstørret ca 2,5x; stablet brøk.
n sukker kan også leses «litt sukker». Forstørret ca 2,7x. Linja begynner med det lille gjentakelsestegnet, som her gjentar «litt» fra linja over.
n pepper kan også leses «litt pepper». Forstørret ca 2,9x. Samme gjentakelsestegn. Linja er understreket.
2-3 eggeplommer Forstørret ca 1,8x; 2 og 3 entydige.
5-6 ss matolje Forstørret ca 2,1x; 5 og 6 entydige.
sennep. kan også leses «sterp.», «sirup.». Forstørret ca 9x med skarping. Jeg ser s, en høy sløyfe med en lang vannrett strek som går utover de neste bokstavene (hennes tegn for dobbeltkonsonant), så to-tre pukler og en p med underlengde. Bokstav for bokstav ligner det «sterp», som ikke er noe ord; ordlengden og sammenhengen (majones) peker mot sennep.
(ca 1/2-1 dcl) Forstørret ca 1,4x; brøken 1/2, bindestrek, 1, d-c-l.
Saus kan også leses «Sous». Loddrett påskrift, rotert og forstørret ca 6x. Fire bokstaver, S-a-u-s.
ekte majones Loddrett påskrift ved klammen, rotert og forstørret ca 5x.

Porsjoner: 4

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

150 ggulrøtterMengden står i gram. Håndmålstabellen side 5: 12–14 middels gulrøtter 1 kg, så 150 g er to gulrøtter.
100 ghvitkålMengden står i gram. Ordet er svakt skrevet med blyant, og lesninga «hvidkål» er den mest usikre på sida.
50 gskinkeHun skriver «(1 stor skive)» ved siden av vekta.
40 gmakaroniMengden står i gram. Linja er understreket i boka.
25 gmargarin«marg» er margarin (ordlista). Mengden står i gram.
25 ghvetemelEtter tallet står hennes gjentakelsestegn for enheten gram fra linja over.
2½ dlmelk«dcl» er dl.
⅚–1¼ dleddikHun skriver 2½ ss. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl — to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. To og en halv skje blir ⅚–1¼ dl. 1933-læreboka setter 1 dl eddik til 7 ss, og med den skjeen blir 2½ ss rundt 35 ml. Spennet mellom de to målene er stort, og boka gir ikke mer å gå på.
littsaltBoka oppgir ingen mengde ut over «litt».
littsukkerLinja begynner med hennes gjentakelsestegn, som her gjentar «litt» fra linja over.
littpepperSamme gjentakelsestegn for «litt». Linja er understreket i boka.
2–3eggeplommerMengden står i boka.
1 knivsoddsalt«Knivsodd» står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva målet rommer.
1⅔–3 dlmatoljeHun skriver 5–6 ss. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl — to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Fem til seks skjeer blir 1⅔–3 dl. 1933-læreboka setter 1 dl olje til 7 ss, og med den skjeen blir 5–6 ss rundt 70–85 ml.
littsennepBoka oppgir ingen mengde. Bokstavformene gir ikke et kjent ord; lengden og sammenhengen med majonesen peker mot sennep.
ca ½–1 dlfløteMengden står i parentes i boka.

Boka oppgir ingen framgangsmåte til denne oppskrifta: høyrespalta, der framgangsmåten ellers står, er tom, og resten av sida er tom. Til høyre for lista står to loddrette påskrifter — «Saus» ved linjene fra margarin til pepper, og «ekte majones» ved de fire siste linjene, som er samlet i en klamme. Porsjonsanslaget mitt bygger på vektene i lista; tidsanslaget står som null fordi boka ikke oppgir noen framgangsmåte. Eddiken og oljen er de to målene der spiseskjeen hennes og måleskjeen i samtida spriker mest.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon beskriver majones som en kald saus av eggeplommer, eddik (eller sitronsaft) og olje pisket sammen med skarp sennep og andre smakstilsetninger, og oppgir fettinnholdet i ekte majones til 80 prosent. Sausen serveres etter leksikonet til salater og kalde retter av fisk og kjøtt.¹ Fire av linjene har hun samlet i en klamme og merket «ekte majones»: eggeplommer, salt, matolje og sennep. Leksikonet regner opp eggeplommer, eddik eller sitronsaft, olje og skarp sennep. Eddiken hennes står lenger opp i lista, utenfor klammen, og saltet står ikke hos leksikonet.

Råvarene

Store norske leksikon skriver at makaroni ble en del av norsk mat på 1800-tallet, at den går inn i retter som fiskegrateng og melkesuppe, og at Den Norske Næringsmiddelfabrikk, på folkemunne Makaronifabrikken, åpnet i Oslo i 1918.² Ingunn Elvekrok ved Høyskolen Kristiania skriver at makaronien langt mer sannsynlig kom til landet så tidlig som på begynnelsen av 1800-tallet, og at Dorothea Bangs kokebok fra 1835 har oppskriften «Makaroni at lave».³

Leksikonet skriver at hvitkål har faste, runde hoder som tåler lagring til vinterbruk⁴, og at gulrot er kjent i Norge fra omtrent 1660⁵.

Kilder

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe