Eplesuppe.
Andre oppskrifter på samme side
Skrevet med blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Over den store E-en i «Eplesuppe», «Epla» og «Eplene» setter hun en liten hevet bokstav eller krøll — det er hennes faste måte å skrive stor E på, ikke en rettelse. Siste linje i metoden er rykket inn mot høyre.
Usikre lesninger
1/2kan også leses «9/2». Første tegn i «1/2 kg friske epler». Forstørret ca 5x og sammenliknet med 9-tallet i sidetallet «91» på samme side: sidetallets 9 har helt lukket oval, dette tegnet har åpen krøll og rett nedstrek, altså hennes 1 med flagg.alomkan også leses «alm.», «aløm», «alon». «2 alom ss potetsmel». Forstørret ca 5,5x: tydelig a, høy l-løkke, lukket o på grunnlinja, og m. Gir ikke noe norsk ord; «alm.» (alminnelige) ville passet, men o-en er tydelig lukket og egen.heilkan også leses «huil», «hel». «heil kanel». Forstørret ca 3,5x: h, én bue, prikket i, og l. Kan leses «huil», men «heil» (nynorsk/dialekt for hel) er den eneste meningsbærende lesningen.mngkan også leses «mengde», «nng». Siste ord i metoden: «Potetsmel, ca mng.» Forstørret ca 2,5x. Tre buer og en g med nedløkke. Ingen siffer å se mellom «ca» og ordet.vannenkan også leses «vannes», «vannet». «kokes i kraften og vannen møre». Forstørret ca 2x; siste tegn er en krøll som kan være n eller s.utrørtkan også leses «utrøt», «urørt». «utrørt i koldt vann». Forstørret ca 3x; t-løkken og r-buen går i hverandre, og ø-streken ligger høyt så den kan forveksles med en i-prikk.alm. sskan også leses «alom ss», «alminnelig ss». «2 alm. ss potetsmel». Ordet mellom tallet og «ss» sto som uleselig («alom»). Lest av Børge 23.9.2026 som «alm.» — alminnelig. Boka bruker forkortelsen ellers: «4 alm. egg» på side 89, «som alm. brød» på side 86, og «alm gjærdeig» på sidene 42, 56, 66, 80 og 99. Kontrollert mot fotografiet: bokstavene er a-l-o-m, der o-en er sløyfa hennes; skrivemåten svarer til «almind» på side 42 og «alminer» på side 59.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 45 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 500 gfriske epler«1/2 kg» uforandret.
- 2 lvannUforandret.
- ikke oppgitthel kanelBoka oppgir ingen mengde. «heil» er hel.
- ikke oppgittsukkerHun skriver «sukker efter smak» og oppgir ingen mengde.
- 2 sspotetmelBoka skriver «2 alm. ss potetsmel» — to alminnelige spiseskjeer. Ordet «alm.» er hennes merking av at skjeen er den vanlige, ikke en stor eller liten; hun bruker «stor ss» og «lita ss» andre steder. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss potetmel til 40–50 g, men den linja stemmer ikke med hennes egne øvrige tall: hennes hvetemelslinje gjør skjeen til en halv desiliter, og et halvt desiliter potetmel veier om lag 32 g, ikke 40–50. Vi oppgir derfor skjeene slik hun skrev dem og setter ikke noe gramtall her.
- ikke oppgittkaldt vann til å røre ut potetmelet iIngredienslinja sier «utrørt i koldt vann», uten mengde.
Framgangsmåte
- Vask epla og ta ut kjernehuset. Rens dem.
- Kok kraft av avfallet, og da kan kanelen koke med.
- Skjær eplene i båter og kok dem møre i kraften og vannet.
- Rør i det så båtene går litt i stykker.
- Ha i sukker.
- Ha i potetmelet, som er rørt ut i kaldt vann; om mengden skriver hun bare «ca» og et ord som ikke lar seg tyde.
Håndmålstabellen gir 80–100 g potetmel for de to spiseskjeene i 2 liter væske. Er det utydede ordet foran «ss» en forkortelse for «alminnelige», kan hun ha ment en annen skje enn husholdningsskjeen sin, og da blir mengden mindre.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon fører suppe som en rett som er mer eller mindre flytende og kan spises med skje, og skriver at væsken kan være vann, melk, saft, kraft eller vin, og at mange supper tyknes med mel eller stivelse. Leksikonet nevner også at måltider kunne avsluttes med supper laget på frukt og bær.1
Råvarene
Store norske leksikon skriver at eple har vært dyrket i Norge siden 1700-tallet, at sortene grupperes etter modningstid og holdbarhet som sommereple, hausteple og vintereple, og at enkelte sorter regnes som gode til matlaging.2 Hun skriver «friske epler» og oppgir ingen sort.
Potetmelet er jevninga her. Store norske leksikon fører potetmel som stivelse utvunnet av poteter, og oppgir at fabrikkframstilt norsk potetmel har omtrent 90 prosent stivelse.3
Boka om seg selv
Saftsaus på side 18 har den samme jevninga skrevet på samme måte: 1 liter saftblanding, sukker og «1 ss potetsmel utrørt i koldt vann». Boka har enda en saftsaus på side 79.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?