Mors kokebokHovde 1937
← forrige181 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Sild ball

FiskMiddag
Sild ball, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 91. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

7-8 spekesild 2-3 kokte poteter ca 1 kg renska rå poteter 40 gr løk 1 liter [overstrøket ord] god melk Gaynomel. kokt salt flesk 1/2 kg kokte kålrabi
Silda renskes og males en gang med den kokte potet og det halve av den rå. Resten av den rå rives og haes i. Løken melet og melken haes i. Lages som fiskeball. Haes opt i vann som koker. Koker sakte 3/4-1 time. Legges på fat med flesk og kålrabi. (smør til)

Skrevet med blekk. Tittelen er understreket med en bølget dobbeltstrek. Etter «1 liter» står et ord som er kraftig overstrøket og ikke lar seg lese. Midt i ingredienskolonnen står et understreket ord (lest «Gaynomel.») som ser ut til å være en mellomoverskrift for tilbehøret under — «kokt salt flesk» og «1/2 kg kokte kålrabi» — og metodekolonnen løper videre uavbrutt forbi det, så alt hører til samme oppskrift. Siste metodelinje går helt ut i ytterkanten av arket.

Usikre lesninger

  • Gaynomel. kan også leses «Gaynomed.», «Gayonmel.», «Gagnomel.». Understreket ord, forstørret ca 5x pr bokstav. Første tegn har nedløkke som hennes «g» i «Lages», så lav g, ikke stor S. Så «a», så et tegn med nedløkke («y» eller «g»), så lukket «o», så bue «n», så «m», «e» og en høy smal løkke som kan være «l» eller «d», og punktum. Ingen lesning gir et norsk ord jeg kjenner.
  • opt kan også leses «op», «opp». «Haes opt i vann». Forstørret ca 4x: o, p med nedløkke, og så en høy smal løkke med tverrstrek som hos henne er «t» (jf. «kokt», «salt»). Deretter mellomrom og prikket «i».
  • [overstrøket ord] kan også leses «aisse», «aisso». Mellom «1 liter» og «god melk». Forstørret ca 4x. Synlig «a», så noe med prikk over, så to kraftig innklattede former. Strøket over med en tykk strek og delvis overkladdet.
  • melet kan også leses «males», «meles». «Løken melet og melken haes i». Forstørret ca 3x: m-e-l-e-t, siste tegn har tverrstrek.

Bakgrunn

Retten

Norsk Tradisjonsmat, som drives av Norges Bygdekvinnelag, skriver at sildball er «livretten» til mange på Nordmøre, at ball opprinnelig ble spist til frokost og først ble middagsmat på 1900-tallet, og at sild, poteter og mel eller gryn er holdbare matvarer som er enkle å ha på lager.1

Råvarene

Store norske leksikon fører spekesild som sild som er saltet og modnet ved speking, og skriver at modninga kan vare fra et par uker til et par måneder, avhengig av fettinnholdet i silda og modningstemperaturen. Leksikonet skriver også at det er viktig å vaske ut silda før bruk for å fjerne salt.2 Oppskrifta hennes sier ingenting om utvanning.

Kålrabien er tilbehøret. Store norske leksikon fører kålrot, også kalt kålrabi, som dyrket i Norge siden midten av 1600-tallet, med cirka 35 milligram C-vitamin per 100 gram, og kaller den «Nordens appelsin».3

Boka om seg selv

«Lages som fiskeball» viser til sida foran. Fiskeball m/ suppe på side 90 males med salt, potetmel og hvetemel og spes med melk, og har kokt salt flesk i ingredienslista på samme måte som denne. De transkriberte sidene har fire retter der spekesild står i ingredienslista: Sursild side 16, Stekt spekesild side 19, Sild i form side 60 og denne. Sildsalaten på side 22 sier bare «sild».

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige181 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene