Fiskeball m/ suppe — Mors kokebok

Fiskeball m/ suppe.

FiskMiddag

1 kg rensk fisk. (sei eller hyse) 1 ss salt 2 n potetsmel 2 n hvmel 1/2 - 3/4 l melk 2 ss løk litt pepper kokt salt flesk Suppe 2 1/2 l fiskekraft 1/2 kopp smågryn ed kjøttbein helst speke 1/4 l opsk kålrabi. 3/4 n n gulrøtter litt hakka løk salt.

Fisken renskes og males 3-4 gang med salt og potetsm. og hvmel. Spe med melken. litt gotere enn til finere fiskeball

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet: mengder til venstre, framgangsmåte til høyre. Midt i venstrespalta står mellomoverskrifta «Suppe», understreket med bølgestrek — ingrediensene under den hører til suppa. Suppa har ingen framgangsmåte: høyrespalta slutter etter fire linjer, og nedre halvdel av sida er tom. «litt pepper» er understreket. Nederst på sida skinner skrifta fra neste side gjennom papiret.

Usikre lesninger

1 kg rensk fisk. kan også leses «1 kg rensa fisk.». Forstørret ca 1,7x; ettallet entydig. Ordet etter kg leser jeg r-e-n-s-k.
1 ss salt kan også leses «1 ss sald». Forstørret ca 2,5x; ettallet entydig, siste bokstav kan være d.
2 n potetsmel kan også leses «2 ss potetsmel». Forstørret ca 2x. Etter 2 står gjentakelsestegnet som gjentar ss fra linja over.
2 n hvmel kan også leses «2 ss hvmel». Forstørret ca 2,3x. Samme gjentakelsestegn.
1/2 - 3/4 l melk Forstørret ca 2x. Første brøk er stablet (1 over 2), den andre er skrevet med skråstrek. Begge entydige.
2 ss løk Forstørret ca 3,4x; totallet entydig.
2 1/2 l fiskekraft Forstørret ca 1,8x; stablet brøk 1 over 2.
1/2 kopp Forstørret ca 1,6x; entydig.
ed kjøttbein kan også leses «et kjøttbein». Forstørret ca 6x. Det står tydelig e og d — ingen tverrstrek som ville gjort det til en t.
1/4 l opsk kålrabi. kan også leses «1/4 b opsk kålrabi.». Forstørret ca 4,3x. Etter brøken står en høy smal sløyfe uten bolle, altså l.
3/4 n n gulrøtter kan også leses «5/4 n n gulrøtter», «3/4 l opsk gulrøtter». Forstørret ca 4,6x. Telleren leser jeg som 3; nevneren er utydelig i blyantsvak skrift. Etter brøken står to gjentakelsestegn som gjentar «l opsk» fra linja over.
gotere kan også leses «grovere», «godtere». Forstørret ca 3,2x. Bokstavene er g, o, en høy strek med tverrstrek (t), e, r, e. «gotere» er ikke noe norsk ord; sammenhengen — fiskefarse til suppeboller mot «finere fiskeball» — peker mot grovere.
3-4 gang Forstørret ca 1x i linjeutsnitt; 3 og 4 entydige.

Porsjoner: 8

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

1 kgrenset fisk, sei eller hyseMengden står i kg. Ordet etter kg leser jeg som «rensk», renset.
⅓–½ dlsaltHun skriver 1 ss. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl — to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Etter hennes egen tabell rommer skjeen ⅓–½ dl. 1933-læreboka setter 1 ss salt til 15 g og 1 dl salt til 100 g, så de to målene gir høyst ulike mengder her, og boka gir ikke mer å gå på.
80–100 gpotetmelHun skriver 2, med gjentakelsestegn for enheten ss fra linja over. Håndmålstabellen side 5 setter 1 ss potetmel til 40–50 g, som gir 80–100 g for to.
50 ghvetemelHun skriver 2 ss, med samme gjentakelsestegn. Håndmålstabellen side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g, som gir 50 g for to.
½–¾ lmelkMengden står i liter.
⅔–1 dlløkHun skriver 2 ss. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl — to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. To skjeer blir ⅔–1 dl. Tabellen har ingen linje for løk, så målet lar seg ikke regne om til gram.
littpepperBoka oppgir ingen mengde ut over «litt». Linja er understreket i boka.
ikke oppgittkokt salt fleskBoka oppgir ingen mengde.
2½ lfiskekraft (til suppa)Mengden står i liter.
½ koppsmågryn (til suppa)«Kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Boka sier heller ikke hva slags gryn smågryn er.
1kjøttbein, helst av spekekjøtt (til suppa)Hun skriver «ed kjøttbein helst speke»; det første ordet leses som «et».
150 goppskåret kålrabi (til suppa)Hun skriver ¼ l oppskåret. Håndmålstabellen side 5: 1 strøken l oppskåret kålrabi 600 g, som gir 150 g for en kvart liter.
375 goppskårne gulrøtter (til suppa)Hun skriver ¾ med to gjentakelsestegn for «l opsk» fra linja over. Nevneren i brøken er svakt skrevet. Håndmålstabellen side 5: 1 l oppskåret gulrot 500 g, som gir 375 g for tre kvarte liter.
litthakket løk (til suppa)Boka oppgir ingen mengde ut over «litt».
ikke oppgittsalt (til suppa)Boka oppgir ingen mengde.

Framgangsmåte

Rensk fisken og mal den 3–4 ganger med salt, potetmel og hvetemel.
Spe med melken.
Farsen skal være litt grovere enn til finere fiskeboller.

Suppa har ingen framgangsmåte i boka: under mellomoverskrifta «Suppe» står bare ingrediensene, og høyrespalta er tom. Framgangsmåten til fiskebollene stopper etter tre setninger og sier ikke hvordan bollene formes eller kokes, og det kokte salte flesket blir aldri brukt. Uten en fullført framgangsmåte har jeg ikke satt noe tidsanslag. Siste ord i tredje steg står som «gotere», som ikke er et norsk ord; jeg leser det som «grovere». Boka deler sida med en understreket mellomoverskrift, «Suppe», og suppeingrediensene står under den. Lista her følger samme rekkefølge, og linjene som hører til suppa er merket «(til suppa)».

Bakgrunn

Retten

Sida holder to retter samlet: fiskeboller av malt fisk, og ei suppe kokt på fiskekrafta. Store norske leksikon fører kraft opp som én av væskene en suppe kan kokes på, ved siden av vann, melk, saft og vin, og skriver at det tidligere norske kostholdet brukte melkesupper, grynsupper og grønnsakssupper, mens kjøttsupper først ble vanligere som festmat fra slutten av 1700-tallet.¹

Råvarene

Fisken skal være sei eller hyse. Hysa er nærmere omtalt under Fersk fisk - budding på side 82. Her er seien likestilt med hysa. Hvorfor hun godtar begge, sier boka ikke.

Farsen bindes med potetmel og hvetemel. Store norske leksikon skriver at potetmel er stivelse utvunnet av poteter, at stivelseskornene ligger innesluttet i celler som må rives i stykker før stivelsen vaskes ut med vann eller med potetenes egen saft, og at fabrikktilvirket norsk potetmel inneholder omkring 90 prosent stivelse.²

Boka om seg selv

Suppa har egen mellomoverskrift i venstrespalta, understreket med bølgestrek slik titlene ellers er, men ingen framgangsmåte: høyrespalta slutter etter fire linjer, og nedre halvdel av sida er tom. Framgangsmåten til bollene stanser etter tre setninger, og det kokte salte flesket i lista blir aldri nevnt igjen.

Kilder

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe