Mors kokebokHovde 1937
← forrige185 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Krystaller

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 93 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Krystaller, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 93. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 140 gmelUforandret. Hun skriver bare «mel», ikke hvilken sort.
  • ¾ dlvannBoka skriver «¾ del». «del» er trolig hennes skrivemåte for desiliter, slik «dcl» er det ellers, men sikker lesning har jeg ikke.
  • 2 dlølBoka skriver «2 del øll», med samme enhet som på vannlinja.
  • 30 gsmeltet margarinUforandret. «smulta» leser jeg som smeltet, «marg.» er margarin (ordlista).
  • 2eggUforandret.
  • ikke oppgittsmult til stekingStår understreket nederst i ingredienskolonnen, uten mengde.

Framgangsmåte

  1. Rør mel, vann og øl sammen.
  2. La det stå og svelle en halv time.
  3. Ha i smøret og de halvpiskede eggene.
  4. Stek dem med krystalljern; det siste ordet i framgangsmåten er rettet og lar seg ikke lese, trolig «smult».

Ingredienslista har margarin, men framgangsmåten sier «smøret». Svelletida på en halv time er hennes og står i steget; tidsanslaget mitt dekker hele arbeidet.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige185 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Krystaller

Den nærmeste kaka jeg finner beskrevet er rosettbakkels. Store norske leksikon kaller den en tynn og skjør smultstekt småkake som gjerne forbindes med julebakst, og skriver at jernet varmes i smultgryta, dyppes først i kakerøra og så i varm smult: «Da slipper røra taket, og de blondelignende kakene stekes ferdige i smultgryta.»1 Leksikonet oppgir røra som mel, egg, melk og sukker. Hennes røre er mel, vann og øl, med smeltet margarin og halvpisket egg i, og den får svelle en halv time.

Bakerens arbeidsbord

Kjøkkenet

Store norske leksikon skriver om rosettjernet at det ikke skal dyppes dypere i røra enn til øverste kant, ellers blir det vanskelig å frigjøre den ferdige kaka, og at det så settes i en gryte med kokende smult.2 Hennes framgangsmåte er fire linjer og sier ingenting om denne kanten.

Ordene

«Krystelljern» finner jeg ikke i noen ordbok. Store norske leksikon skriver at rosettbakkelsjernet i eldre kilder omtales som «krustadejern», at kakene sammenliknes med krustader, som har fransk opphav og betyr skorpe, og at de i Sverige heter struvor.1 Om hennes ord hører til den samme rekka, vet jeg ikke.

Ordet er likevel i bruk. NRK Innlandet var i 2013 med kulturhistorikaren Sjur Harby på leiting i stabburet til Henriette Schønberg Erken på Ridabu. Barnebarnet hennar, Henriette Erken Busterud, held opp «et langt håndtak med en liten kopp i enden» og seier: «Jeg tror det er et krystalljern, men mitt er annerledes.»3 To ting er verdt å merke seg. Ho tek atterhald — ho trur — og ho seier at hennar eige er annleis, så forma varierer. Men handtaket med ein liten kopp i enden er rosettjernet si form, og det er den forma røra hennar passar til. Søk i Nasjonalbiblioteket sitt digitaliserte materiale gjev null treff på ordet. Det er altså eit sjeldan ord, ikkje eit ukjent.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.