Mors kokebokHovde 1937
← forrige184 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Semulegrøt

Dessert
Semulegrøt, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 93. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

1 1/2 l melk 130 g semuligryn 1 ts smør litt salt 40-50 gr sukker 2 egg 4-5 mandeldr.
Melka kokes op. grynene drysses på røres godt så det ikke klomper seg op. Koker under lok 15-20 min. Så haes smørret salt og sukker i og egget som er pisket litt. Settes det over varmen så det kommer på kokepunktet. Mandeldr haes i efter at det er tatt av. Haes i glasskål og serveres med saftsaus.

Skrevet med blekk, men tynnere penn enn side 92. Tittelen er understreket med bølgestrek. Metoden står i høyre kolonne til og med «over varmen så det», og går så over i full sidebredde de tre siste linjene. «15-20 min» er skrevet mindre og klemt inn i ytterkanten av arket.

Usikre lesninger

  • Semulegrøt kan også leses «Semulugrøt», «Semulegaøt». Tittelen, forstørret ca 2,7x pr bokstavgruppe. Sjette tegn er en bue som kan være e eller u, og tegnet foran ø leser jeg som hennes r, men isolert ser det ut som a.
  • semuligryn kan også leses «semulegryn», «semuljegryn». Forstørret ca 2,5x. Her ligger nedløkkene fra «1 1/2 l melk» oppi ordet, så det er vanskelig. Samme ord står klart på side 100 («i semuligryn», forstørret ca 2,2x): s, e, m, u med strek over, l, prikket i, g, r, y med strek over, n. Altså «semuligryn».
  • grynene kan også leses «gryona», «gryna». «grynene drysses på». Forstørret ca 2,3x: g med nedløkke, så et rundt tegn med innstrek (hennes r), y med nedløkke, en lukket bue, en bue og en avsluttende rund form. Står helt ute i ytterkanten der arket buer seg.
  • smørret kan også leses «smøret». «Så haes smørret salt og sukker i». Forstørret ca 1,2x; det ser ut som dobbel r.
  • 15-20 «Koker under lok 15-20 min». Forstørret ca 2,5x. Begge tallene er entydige; 1-tallet har flagg, 5-tallet har åpen mage. Tallene er skrevet med mindre skrift enn resten og klemt inn helt ytterst.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon fører grøt som den eldste kjente matretten som lages på korn, og skriver at hverdagsgrøten gjerne ble kokt på bygg eller havre og vann, mens det til fest ble laget finere grøt, som risengrynsgrøt og rømmegrøt.1 Hennes er kokt på melk alene, med egg i, og går på bordet i glasskål.

Råvarene

Store norske leksikon fører semulegryn som små gryn som er et resultat av grovmaling av hvetekjernen, og skriver at de først og fremst brukes til grøt og puddinger, og at ordet i enkelte land også betegner produkter av ris og mais.2 Hun skriver «semuligryn» med i, og den stavemåten står klarest på side 100.

Boka om seg selv

Russegrøt på side 58 har nøyaktig samme grynmengde, 130 gram, men er kokt på saft og vann av rips og solbær i stedet for melk, og småkoker like lenge, 15 til 20 minutter. Saftsausen hun serverer til, står som egen oppskrift på side 18 og en gang til på side 79.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige184 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene