Mors kokebokHovde 1937
← forrige185 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Krystaller.

BakstKaker
Krystaller., Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 93. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

140 gr mel 3/4 del vann 2 del øll 30 gr smulta marg 2 egg. Smult
Mel, vann og øll røres sam. Står og sveller 1/2 time. Smøret og den halvpiskede egg haes i. Stekes med krystelljern og [uleselig ord].

Skrevet med blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Siste ingredienslinje, «Smult», er understreket med en tykk rett strek og står for seg selv nederst i kolonnen. Nederste halvdel av sida er blank, men det slår gjennom skrift fra baksida.

Usikre lesninger

  • 3/4 del kan også leses «3/4 dl». Forstørret ca 1,8x. Tallet 3/4 er sikkert. Bokstavene er en blekkklatt i midten, men bredden svarer til «del» slik hun skriver det på linja under («2 del øll»), ikke til «dl».
  • krystelljern kan også leses «krystalljern». Forstørret ca 1,8x. Vokalen mellom «kryst» og «lljern» er en liten løkke som ligner hennes e mer enn hennes a, selv om tittelen er «Krystaller».
  • [uleselig ord] kan også leses «Bosmult.», «Baksmult.», «smult.». Siste ord i metoden. Forstørret ca 3,7x: de to-tre første bokstavene er skrevet oppå hverandre — hun har tydelig rettet noe — mens slutten er klart «-mult» med vannrett strek over u-en og punktum etter. Sannsynligvis «smult», som også står understreket i ingredienskolonnen.
  • sam kan også leses «som». «røres sam.» Samme forkortelse som på side 92; runding med spiss innstrek, altså hennes a.
  • smulta kan også leses «smulte», «smeltet». «30 gr smulta marg». Forstørret ca 2x; siste bokstav er en lukket a-form.

Bakgrunn

Retten

Den nærmeste kaka jeg finner beskrevet er rosettbakkels. Store norske leksikon kaller den en tynn og skjør smultstekt småkake som gjerne forbindes med julebakst, og skriver at jernet varmes i smultgryta, dyppes først i kakerøra og så i varm smult: «Da slipper røra taket, og de blondelignende kakene stekes ferdige i smultgryta.»1 Leksikonet oppgir røra som mel, egg, melk og sukker. Hennes røre er mel, vann og øl, med smeltet margarin og halvpisket egg i, og den får svelle en halv time.

Kjøkkenet

Store norske leksikon skriver om rosettjernet at det ikke skal dyppes dypere i røra enn til øverste kant, ellers blir det vanskelig å frigjøre den ferdige kaka, og at det så settes i en gryte med kokende smult.2 Hennes framgangsmåte er fire linjer og sier ingenting om denne kanten.

Ordene

«Krystelljern» finner jeg ikke i noen ordbok. Store norske leksikon skriver at rosettbakkelsjernet i eldre kilder omtales som «krustadejern», at kakene sammenliknes med krustader, som har fransk opphav og betyr skorpe, og at de i Sverige heter struvor.1 Om hennes ord hører til den samme rekka, vet jeg ikke.

Ordet er likevel i bruk. NRK Innlandet var i 2013 med kulturhistorikaren Sjur Harby på leiting i stabburet til Henriette Schønberg Erken på Ridabu. Barnebarnet hennar, Henriette Erken Busterud, held opp «et langt håndtak med en liten kopp i enden» og seier: «Jeg tror det er et krystalljern, men mitt er annerledes.»3 To ting er verdt å merke seg. Ho tek atterhald — ho trur — og ho seier at hennar eige er annleis, så forma varierer. Men handtaket med ein liten kopp i enden er rosettjernet si form, og det er den forma røra hennar passar til. Søk i Nasjonalbiblioteket sitt digitaliserte materiale gjev null treff på ordet. Det er altså eit sjeldan ord, ikkje eit ukjent.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige185 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene