På bordet selskaps frokost.
Andre oppskrifter på samme side
| Grovt brød | Okse rull |
| Fint " | " bryst |
| Rundstykker | Lår tunge |
| Kavring | Farsert tunge. |
| Knekkebrød | Smørbrødpølser |
| Havrekjeks m/mel | Karbonaderull |
| " " " gryn | Kjøtt i aspic |
| Sylte | |
| Fladbrød | Spekepølse |
| Trakte kaffe | Spekekjøtt. |
| Melk | Leverposti |
| Øll | Kaviar |
| Salat m/majones | Gomme |
| Sildsalat | Gaudaost |
| Makaroni salat | Mysost |
| Finnly salat | Kokt egg m/tomat |
Blekk. Ingen oppskrift, men en liste over hva som skal stå på bordet til selskapsfrokost. Overskrifta står midt på sida og er understreket med bølgestrek. Under står to spalter med varer ved siden av hverandre; jeg har parret dem linje for linje slik de står. Høyre spalte har én vare mer enn venstre, så raden med «Sylte» har tom venstrecelle. Foran «Kavring», «Knekkebrød» og «Havrekjeks m/mel» står et lite krysstegn. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står fire steder: etter «Fint», foran «bryst», og tre ganger på gryn-linja, der de viser tilbake til «Havre», «kjeks» og «m/» på linja over. Lista fyller resten av sida.
Usikre lesninger
Lår tungekan også leses «Lårtunge», «Lår tunge». Tredje rad i høyre spalte. Forstørret 3x: L, a med ring over, r — og etter en tydelig luft «tunge». Jeg leser det som to varer på samme linje, ikke ett ord.Finnly salatkan også leses «Tinnly salat», «Finnby salat», «[uleselig ord] salat». Siste rad i venstre spalte. Forstørret 4,5x. Forbokstaven er en stor bokstav med tverrstrek på toppen og nedstrek — den likner mer hennes T i «Trakte» enn hennes F i «Fladbrød». Så følger en prikket i, fire buer på rad, en høy løkke og en bokstav med nedløkke. Jeg får ikke bokstavrekka til å bli et ord jeg kjenner.Trakte kaffekan også leses «Traktekaffe», «Trakt kaffe». Forstørret 2,4x: T, r, a, k, krysset t, e — så en liten luft og «kaffe» med dobbel f." " " grynkan også leses «Havrekjeks m/gryn». Forstørret 1,8x. Tre merker står med luft imellom, ett under «Havre», ett under «kjeks» og ett under «m/», før ordet «gryn». Det midterste merket har en nedstrek og ser litt annerledes ut enn de to andre, men står på samme plass i rekka.Makaroni salatkan også leses «Makaronisalat». Forstørret 2x. Det står en liten luft før «salat», mindre enn mellomrommene ellers i lista, men større enn i «Sildsalat» på linja over.Øllkan også leses «Øl», «Oll». Forstørret 1,4x: stor Ø med skråstrek, så to høye løkker.Gommekan også leses «Gome», «Gomone». Forstørret 2,9x: stor G med nedløkke, o, og fire buer som jeg deler i m + m, så e.Smørbrødpølserkan også leses «Smørbrød pølser». Forstørret 1,4x. Bokstavene henger sammen uten mellomrom.Kjøtt i aspickan også leses «Kjøtt i aspik». Forstørret 1,4x. Samme rett som oppskrifta på side 136, og skrevet med c til slutt begge steder.
Bakgrunn
Retten
Sida er en liste over hva som skal stå på bordet, satt opp i to spalter: brød, drikke og salater til venstre, pålegg til høyre. Store norske leksikon forklarer koldtbord som en buffé med mange ulike retter, for eksempel kjøtt, fisk, skalldyr, oster og salater, og skriver at et koldtbord opprinnelig besto bare av kalde retter.1
Annechen Bahr Bugge skriver i Store norske leksikon at finere smørbrød ofte er en del av et koldtbord ved spesielle anledninger, at de høye smørbrødene kom fra det danske borgerlige kjøkken på slutten av 1800-tallet og ble særlig moteriktige i mellomkrigstida, og at Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok fikk et eget kapittel om smørbrød i utgaven fra begynnelsen av 1930-tallet.2
Råvarene
Tre av varene i lista er lite kjent i dag. Eva Narten Høberg skriver i Store norske leksikon at gomme er en tradisjonell norsk melkerett som framstilles ved å skille ostestoffet fra melka, at det er sterke og levende tradisjoner for retten i deler av Nord-Norge, Trøndelag og på Sør- og Vestlandet, og at den ble servert ved gjestebud, dåp, bryllup, begravelser, høytider og slått.3 Det Norske Akademis ordbok forklarer sylte som kjøtt og flesk, særlig av grisehode, tilsatt krydder og kokt i lake, ofte presset og lagt lagvis,4 og kavring som en tørket halvdel av rug- eller hvetebolle.5
Boka om seg selv
Mye av høyrespalta har egne oppskrifter tidligere i boka. Okserull står på side 124, Smørbrødpølser på side 130, Farsert tunge på side 135 og Kjøtt i aspic på side 136, alle i eller rett etter slaktebolken som begynner med «Okseslakdning» på side 122.6
Kilder
- koldtbord – Store norske leksikon
- Annechen Bahr Bugge: smørbrød – Store norske leksikon
- Eva Narten Høberg: gomme – melkerett – Store norske leksikon
- sylte – Det Norske Akademis ordbok
- kavring – Det Norske Akademis ordbok
- Originalen: side 122, side 124, side 130, side 135, side 136 og side 137 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?