Mors kokebokHovde 1937
← forrige278 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Anvisning i smøring av selskapssmørbrød

Kursstoff
Anvisning i smøring av selskapssmørbrød, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 138. Klikk for å se den større.
Brødet må minst vare 1 dag, helst 2 dager gammel Smøret passe mykt. Smør fra midten av skiven og utover. til kantene. Alt opskjær må vere tynt opskåret egg til pålegg kokes 20 min. Deles med eggdeler Persillesmør. Litt rørt smør med fin hakka persille. Smørbrød med stek eller filet som pålegg er godt med sylta agurker eller agurksalat Ostskivene skjæres lange og tynnere. Smørbrød med ost på pyntes ev på kantene efterpå, men det må ikke gjøres med opskjær Smørbrød skjæres over strukt på skrå efter at en har lagt på pålegget, sånar som når det er egg. skjæres over først. På samme smørbrød. (egg, tomater, ansjos, persille) (sildsalat, egg, tomater) Tomater, salat m/majones) (Salatblad, Salat m/majones tomater skrellet epler) (runde smørbrød med epleskiver og gele) (firkantet " " persillesmør. gulrotskiver eller egg) (hakka egg hvite og plommene hver for sig. tomater sild, persille. osv.

Kursstoff, ikke oppskrift: hele sida er sammenhengende prosa om hvordan selskapssmørbrød skal smøres og pyntes. Skrevet med blyant — grå, jevntykk strek uten blekkansamlinger, tydelig lysere enn blekksidene før og etter. Sidetallet 138 står øverst. Overskrifta går over nesten hele sidebredden og er understreket med bølgestrek. Teksten løper i linjer over hele bredda, ikke i to spalter. Sju ord eller uttrykk er understreket med bølgestrek der de står i teksten: «tynt», «egg» i «egg til pålegg», «Persillesmør», «Ostskivene», «skjæres over først», «sildsalat» og «runde smørbrød». Over «egg» i «egg til pålegg» har hun skrevet inn en liten e til. De sju siste linjene er en rekke forslag til smørbrødkombinasjoner, hver i sin parentes; parentesbruken er ujamn — linja «Tomater, salat m/majones)» har lukkeparentes uten åpning, og den siste parentesen blir aldri lukket. Sida er sterkt bua mot bokryggen, så høyre enden av hver linje ligger høyere enn venstre.

Usikre lesninger

  • Anvisning kan også leses «Fanvisning», «Avisning». Første ord i overskrifta. Forstørret 3,5x. Bokstavene etter forbokstaven er tydelige: a, n, v, i, s, n, i, n, g. Forbokstaven er en stor rund løkke med nedstrek som likner hennes F i «Fladbrød» på side 137, men også kan være en A. Bare A gir et ord.
  • vare kan også leses «vere», «være». «Brødet må minst vare 1 dag». Forstørret 2,2x: v, a, r, e. To linjer ned skriver hun «må vere» med e.
  • 1 dag, helst 2 dager gammel kan også leses «1 dag, helst 3 dager gammel». Forstørret 2,2x: enkelt ett-tall, og et totall med rund bue og vannrett fot. Ingen av tallene står foran en null.
  • 20 min. kan også leses «10 min.», «26 min.». «egg til pålegg kokes 20 min». Forstørret 2,2x: totall og en lukket, rund null uten flat topp.
  • eggdeler kan også leses «egg deler», «eggdele». «Deles med eggdeler». Forstørret 2,2x. Ordet står sist på linja og er skrevet trangt inn mot kanten.
  • kantene. kan også leses «kanthne.», «kanten.». «og utover. til kantene.» Forstørret 2,2x. Mellom «kan» og «ene» står en høy løkke som jeg leser som t.
  • eller kan også leses «ell.», «ellu». Står tre steder: «stek eller filet», «agurker eller agurksalat», «gulrotskiver eller egg». Alle tre har samme form: e, to høye løkker og en sluttbue. Jeg finner ingen punktum etter, så det er ikke forkortelsen «ell.».
  • Ostskivene kan også leses «Østskivene», «Ost skivene». Understreket ord i linja «Ostskivene skjæres lange og tynnere.» Forstørret 3,2x: stor O uten prikk eller strek, så s, krysset t, s, k, i, v, e, n, e.
  • ev kan også leses «ev.», «en», «evt.». «pyntes ev på kantene». Forstørret 2,3x: e og v, uten punktum. Trolig forkortelse for eventuelt.
  • strukt kan også leses «strakt», «strnkt». «Smørbrød skjæres over strukt på skrå». Forstørret 2,3x: s, krysset t, r, en åpen bue, k, krysset t. Bua er ikke den lukkede ovalen hun bruker for a, så jeg leser u.
  • sånar kan også leses «så nar», «så nær». «sånar som når det er egg». Forstørret 3,2x: s, a med ring over, n, a, r, alt i ett uten mellomrom. Ordet etter, «når», har også ring over a-en.
  • ansjos kan også leses «ansjøs», «ansjas». I den første parentesen. Forstørret 1,3x. Etter j-en står en lukket oval uten prikk eller strek over.
  • skrellet kan også leses «skrelte», «skrallet». «tomater skrellet epler)». Forstørret 1,55x: s, k, r, e og to høye løkker, e, krysset t.
  • firkantet " " kan også leses «firkantet smørbrød med». Nest siste parentes. Forstørret 1,15x. Etter «firkantet» står to gjentakelsestegn med luft imellom; de viser tilbake til «smørbrød med» i parentesen på linja over.
  • osv. kan også leses «osv». Siste ord på sida. Forstørret 1,4x. Foran ordet står et stort buetegn som ser ut som en åpneparentes; den siste parentesen i teksten blir aldri lukket, så tegnet kan også være en feilvendt lukkeparentes.
  • sig. kan også leses «seg.», «sig». «plommene hver for sig». Forstørret 1,4x: s, i med prikk, g med nedløkke.

Bakgrunn

Retten

Sida er kursstoff: sammenhengende prosa om hvordan selskapssmørbrød skal smøres, skjæres og pyntes, skrevet med blyant der sidene før og etter er blekk. Annechen Bahr Bugge skriver i Store norske leksikon at smørbrød er en åpen sandwich med pålegg, at finere smørbrød ofte er en del av et koldtbord ved spesielle anledninger og kan være skiver på tvers av brødet, snitter, ruter, halv- eller helmåner, at de høye smørbrødene kom fra det danske borgerlige kjøkken på slutten av 1800-tallet og ble særlig moteriktige i mellomkrigstida, og at Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok fikk et eget kapittel om smørbrød i utgaven fra begynnelsen av 1930-tallet.1

Store norske leksikon forklarer snitt som et lite, overskåret smørbrød som særlig serveres på koldtbord eller sammen med kaker.2 Anvisninga hennes sier at smørbrødet skjæres over på skrå etter at pålegget er lagt på, og at egg-smørbrødet skjæres over først.

Råvarene

To av pålegga i parentesene nederst er lite kjent i dag. Det Norske Akademis ordbok forklarer sildesalat som salat av spekesildbiter, rødbeter, poteter, rå epler og liknende, tilsatt eddik og krydder,3 og ansjos som ansjos eller annen mindre sildefisk, for eksempel brisling, saltet og nedlagt i krydderlake.4

Kjøkkenet

Anvisninga er rekkefølge og håndlag. Brødet må være minst én dag, helst to dager gammelt. Smøret skal være passe mykt, og det smøres fra midten av skiva og utover til kantene. Alt oppskjær skal være tynt skåret, og ostskivene lange og tynne. Smørbrød med ost pyntes eventuelt på kantene etterpå, og det samme skal ikke gjøres med oppskjær.5

Boka om seg selv

Side 137 og 138 hører sammen. Den ene lister opp hva som skal stå på bordet til selskapsfrokost, den andre forklarer hvordan smørbrødene på det bordet skal lages. De to sidene er skrevet med hvert sitt redskap: 137 med blekk, 138 med blyant.5

Vet du hva som skulle stått her?

Overskrifta står alene i boka. Ingen ingredienser, ingen framgangsmåte. Husker du retten, eller vet du hva hun pleide å gjøre — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige278 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene