Potetball.
Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Sidetallet 139 står øverst på sida. Tittelen står midt over sida og er understreket med rett strek. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre, linje for linje ved siden av hverandre. «grummel» er understreket med rett strek.
Usikre lesninger
1 l rå raspa poteter.kan også leses «1 lt rå raspa poteter.», «1 l rå raspe poteter.». Første mengdelinje. Forstørret 6x: ett-tall, en enkel l for liter, så r og a med tydelig ring over.2-3kan også leses «2.3», «2 a 3». «2-3 kokte poteter». Forstørret 6x: totall, et lite vannrett merke, tretall med dobbelt bue. Merket er kortere enn bindestrekene hennes ellers.1/2 ts saltkan også leses «1/2 ss salt». Forstørret 6x: ett-tall, skråstrek, totall, så krysset t og s.grummelkan også leses «grynmel», «grovmel», «grumel». Fjerde mengdelinje, understreket. Forstørret 4,5–5,5x. Jeg leser g med nedløkke, r, u med vannrett strek over, og så fire–fem buer før en høy l. Bokstaven under streken har ingen nedløkke, så den er u og ikke y. Sammensatt blir det «grummel», som ikke er noe ord jeg kjenner; meningen må være ei mjølsort til potetballene.litt kok fleskkan også leses «litt kokt flesk», «lit kok flesk». Siste mengdelinje. Forstørret 4,5x: k, o, k — jeg finner ingen krysset t etter. I framgangsmåten står «kokt flesk» med t.blkan også leses «bl.», «blandes». «salt og mel bl sam.» Forstørret 1,9x. Forkortelse for blandes, uten punktum, slik hun også skriver den på side 131.sam.kan også leses «samm.», «sammen». Forstørret 1,9x: s, en lukket oval, buer og punktum. Forkortelse for sammen.salta vann.kan også leses «salta vand.», «salte vann.». «baller som kokes i salta vann.» Forstørret 1,9x.
- Porsjoner
- 4
- Tid
- 1 t 15 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1 lrå raspet potetBoka skriver «1 l rå raspa poteter.», revet rå potet. Jeg har ikke gjort literen om til gram: potetlinja i håndmålstabellen på side 5 er ikke til å stole på — den setter én liter oppskåret potet til 150 g, som ikke lar seg forene med 600 g for kålrabi på samme linje — og rasp er dessuten noe annet enn oppskåret potet.
- 2–3kokte poteterUforandret. Mengden er et antall fra før, og håndmålstabellen på side 5 gir ingen vekt for én potet.
- ½ tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
- ikke oppgittgrummelFjerde mengdelinje, understreket, uten mengde. Transkripsjonen leser «grummel», som ikke er noe kjent ord; «grynmel» og «grovmel» er ført opp som alternativer. Grynmel er grovt mel av bygg (ordlista). Hvilket mel hun mente, får jeg ikke ut av boka, og mengden står ingen steder.
- ikke oppgittkokt fleskSiste mengdelinje: «litt kok flesk», uten mengde. Her står ingen t etter «kok»; i framgangsmåten skriver hun «kokt flesk».
- ikke oppgittsalt til kokevannetStår i framgangsmåten og ikke i mengdespalta: ballene kokes i salta vann. Ingen mengde er oppgitt, og dette saltet kommer i tillegg til den halve teskjeen i røra.
Framgangsmåte
- Poteter, salt og mel blandes sammen til en fast røre. Hun forkorter til «bl sam.»
- Lages til baller som kokes i salta vann.
- Serveres med kokt flesk.
Her lot ingenting seg regne om. Potetrasp står i liter og lar seg ikke gjøre om til gram, for potetlinja i håndmålstabellen på side 5 er ubrukelig: den setter én liter oppskåret potet til 150 g, mens kålrabi på samme linje står til 600 g, og de to tallene kan ikke begge stemme. De kokte potetene er et antall. Den halve teskjeen salt står som hun skrev den, siden tabellen ikke har noen ts-linje. Melet har ingen mengde i det hele tatt, og hvilket mel det er, får jeg heller ikke ut: transkripsjonen leser «grummel», som ikke er noe kjent ord, med «grynmel» og «grovmel» som alternativer. Fleskemengden står ikke, og saltet i kokevannet står ikke. Koketida på ballene mangler også — det er den største luka, for potetballer trenger lang koking, og hun sier bare at de kokes. Anslagene mine bygger på den ene literen potetrasp.
Bakgrunn
Retten
Eva Narten Høberg skriver i Store norske leksikon at raspeball er en tradisjonell norsk rett av revet rå potet og mel, formet til baller og kokt eller trukket i kjøttkraft eller saltvann.1 Artikkelen fører opp en rekke andre navn på retten — kumle, komle, kompe, klubb, krumme, klot, ball, kjuke og potetball — og skriver at den i Nord-Norge gjerne heter potetklubb eller potetball. Tittelen hennes er Potetball.
Høberg skriver videre at talg, flesk eller fisk kan legges inn i ballen, og at kokt kjøtt, gjerne lettsaltet, er vanlig tilbehør.1 Hos henne står «litt kok flesk» nederst i mengdelista, og framgangsmåten sier at retten serveres med kokt flesk.
Råvarene
Melet er «grummel», trolig hennes skrivemåte for grynmel. Det Norske Akademis ordbok forklarer grynmel som fint mel siktet av avfall ved grynmaling av bygg.2 Høberg skriver at man opprinnelig brukte mel av bygg eller havre, som var det kornet man hadde tilgang til.1
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?