Rabarbragrøt
Andre oppskrifter på samme side
Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet: mål til venstre, framgangsmåte til høyre. De to siste metodelinjene løper videre under ingredienslista. Ordet «den» i siste linje er skrevet oppå noe annet — det ligger ekstra strøk på tvers av bokstavene. Sidetallet 175 står øverst, midt på sida. Sida er fotografert skrått, med bokryggen og mørk bakgrunn synlig i høyre kant; linjert papir.
Usikre lesninger
dlkan også leses «del». Bare to høye løkker (d og l) uten den lille e-en hun skriver i «1 del sur fløte» lenger nede på sida. Strøk fra linja over krysser her, så avlesningen er ikke sikker.7Tallet har topploop, vannrett strek og skråstrek gjennom nedstreket — samme form som sjuern i sidetallet 175. Ingen null etter, så femtallsregelen er ikke i spill.60-70Begge nullene er runde og lukkede (de står etter 6 og 7, ikke etter femtall), så det er ikke 50/57-problemet.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 25 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- ½ kgrabarbra
- 7 dlvannMålet er lest «dl». Strøk fra linja over krysser ordet, så avlesningen er ikke helt sikker; men «del» og «dl» betyr det samme hos henne — desiliter.
- etter smaksukkerBoka skriver «sukker efter smak» og oppgir ingen mengde.
- 60-70 gpotetmel«gr» er gram. Begge nullene er runde og lukkede, så tallene er 60 og 70.
Framgangsmåte
- Kok rabarbraen i vannet.
- Smak til med sukker.
- Jevne til slutt med potetmelet. Boka sier ikke om melet skal røres ut i litt kaldt vann først.
- Lag aldri for store porsjoner om gangen — hun skriver selv at grøten lett blir seig.
Advarselen om seig grøt er hennes egen, ordrett: «Lag aldrig for store porsjoner, da den lett blir seig.»
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at det er bladstilkane på rabarbraplanten som blir brukte til mat, og at stilkane blir brukte til suppe, graut, kompott, syltetøy og fruktvin1 — grøt er blant de bruksmåtene leksikonet fører opp. Leksikonet skriver også at rabarbra har vore dyrka i Europa i litt over 200 år, og at «Rabarbra blir dyrka over store delar av Noreg»1.
Råvarene
Syren i retten kommer fra råvaren: «Den sure smaken kjem av oksalsyre og eplesyre»1. Bladene inneholder omtrent dobbelt så mye oksalsyre som stilkene, og unge stilker inneholder minst oksalsyre og fiber1. Hun oppgir ½ kg rabarbra til 7 dl vann og «sukker efter smak», uten å skille mellom tidlige og sene stilker.
Kjøkkenet
Jevningen kommer sist. Bokmålsordboka definerer jevning som en «røre (av væske og mel, smør eller lignende) til å jevne saus, suppe eller lignende med», med eksempelet «lag en jevning av hvetemel og kaldt vann»2. Her er jevningen potetmel: Store norske leksikon skriver at «Potetmel er stivelse som er utvunnet av poteter»3, og at stivelse ved oppvarming i vann «sveller ... ut til stivelsesklister»4.
Advarselen hennes — «Lag aldrig for store porsjoner, da den lett blir seig» — finner vi ikke forklart i noen av disse kildene.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?