Mors kokebokHovde 1937
← forrige338 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Makaroni stuing

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 176 i originalboka · morskokebok.no

MiddagOst og pasta
Makaroni stuing, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 176. Klikk for å se den større.
Porsjoner
4
Tid
25 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner4

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 7 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 150 gmakaroni«gr» er gram. Femtallets utgangsstrek løper inn i nullen, så tallet er 150 og ikke 157.
  • kok salta vannStår som egen linje i ingredienslista, men er snarere en instruksjon: makaronien kokes i saltet vann. Mengde vann og salt er ikke oppgitt.
  • 40 gmarg«marg.» er margarin.
  • 20 gmelBoka har gjentakelsestegn («20 " mel»); tegnet viser tilbake til enheten gr på linja over, altså 20 gram.
  • 5-6 dlmelkBoka skriver «5-6 del»; det er desiliter.
  • salt
  • 1 knobbkardem.«kardem.» er kardemomme. Boka oppgir ikke hva en «knobb» rommer, og ordet er usikkert lest — det kan også være knoll eller knold.

Framgangsmåte

  1. Kok makaronien i saltet vann.
  2. Lag en alminnelig hvit saus av margarinen, melet og melka. Ordet hun bruker om margarinen til slutt, «avvekta», lar seg ikke tyde.
  3. Ha makaronien opp i sausen.
  4. Smak til ferdig med salt og kardemomme.

Sida er skrevet med grå, matt strek som ser ut som blyant, ikke med blekk som sidene rundt. 20 g mel til 5–6 dl melk er lite mel for en hvit saus etter dagens forhold; vi har ikke endret tallet.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige338 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Makaroni stuing

Store norske leksikon skriver at «Makaroni er en type italiensk pasta laget av durumhvete, formet som små, bøyde rør»1, og at «Makaroni nevnes i norske kokebøker allerede på 1800-tallet, som i Karen Dorothea Bangs Fuldstændig norsk kogebog fra 1835»1. Den Norske Næringsmiddelfabrikk åpnet på Skøyen i Oslo i 1918 og laget makaroni under merket Sopps1.

Melkespannet

Råvarene

Kardemommen er det uventede i lista. Leksikonet skriver at «Plantedelene som brukes er tørkede frø og frøkapsler, som brukes hele eller males til pulver», og at «Skandinavene bruker kardemomme i bakverk som boller og vafler, og enkelte kjøttretter»2. Her står den i en hvit melkesaus.

Kjøkkenet

«Lag en alm hvit saus» peker på en oppbakt saus. Store norske leksikon skriver at «Brun saus er en variant av espagnole, mens hvit saus er en type bechamél»3, og om béchamel at «Den lages av melk som kokes opp med en jevning av like mengder mel og smør»4. Hennes forhold er 40 gram margarin mot 20 gram mel — dobbelt så mye fett som mel.

Ordene

To ord på denne oppskrifta står ikke i ordbøkene. «avvekta» gir ingen treff i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka5, og «knobb» gir heller ingen treff6. Hva hun mente med «avvekta av marg tilslutt», og hvor mye en «knobb» kardemomme er, vet vi ikke.

Boka om seg selv

Denne sida er skrevet med bly, mens sidene rundt er skrevet med penn og blekk. Begge oppskriftene på sida er skrevet med den samme blyanten, og den andre — Kaffe kake — har ingen framgangsmåte i det hele tatt.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.