Mors kokebokHovde 1937
← forrige338 av 362neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Makaroni stuing

MiddagOst og pasta
Makaroni stuing, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 176. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

150 gr makaroni kok salta vann 40 gr marg 20 " mel 5-6 del melk salt 1 knobb kardem.
Kok makaronin i vann Lag en alm hvit saus avvekta av marg tilslutt Ha makaronin op i Smakes ferdig.

Skrevet med grå-svart, matt strek som ser ut som blyant — ikke det svarte blekket på s174 og s175. Sida er fotografert skrått; spiralbindingen i toppen og den mørke bakgrunnen er synlig, og linjene i papiret buer på bildet. Sidetallet 176 står øverst, midt på sida. Tittelen er understreket med bølgestrek, og «kok» i andre ingredienslinje er skrevet oppå enden av den bølgestreken. Tospaltet: mål til venstre, framgangsmåte til høyre. Ingen punktum mellom setningene i framgangsmåten. Lange g-underlengder fra linja over (i «gr», «Lag» og «marg») henger ned i linjene under og kan forveksles med bokstaver — særlig i «avvekta», der Lag-underlengden går tvers gjennom ordet.

Usikre lesninger

  • 150 kan også leses «157». Femtallsregelen: femtallets utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp. Sammenlign nullene i «40» og «20» på samme side, som er runde og lukkede fordi de står etter 4 og 2.
  • kok salta vann kan også leses «kok salta dem». Siste ord: hennes v-form (liten løkke med hale opp, samme som i «vatne» og «vann» på s174/s175), så a, så fire buer = nn. Ordet «kok» ligger delvis oppå bølgestreken under tittelen.
  • knobb kan også leses «knoll», «knold». k-n-o + to høye løkker. Begge løkkene ser ut til å ha bolle nede, altså bb; men forskjellen mellom hennes b, l og d er liten her, og det står en liten tikk over o-en.
  • avvekta kan også leses «avvikta», «avveikta». a, to buer (vv), så en bokstav som delvis skjules av g-underlengden fra «Lag» på linja over, så i, k (høy løkke med kne), t (tverrstrek gjennom foten) og a. Ordet gir ikke opplagt mening; vokalen mellom «avv» og «kta» er den usikre.
  • makaronin kan også leses «makaronien». Står slik begge gangene i framgangsmåten: m-a-k-a-r-o-n-i-n, uten e.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon skriver at «Makaroni er en type italiensk pasta laget av durumhvete, formet som små, bøyde rør»1, og at «Makaroni nevnes i norske kokebøker allerede på 1800-tallet, som i Karen Dorothea Bangs Fuldstændig norsk kogebog fra 1835»1. Den Norske Næringsmiddelfabrikk åpnet på Skøyen i Oslo i 1918 og laget makaroni under merket Sopps1.

Råvarene

Kardemommen er det uventede i lista. Leksikonet skriver at «Plantedelene som brukes er tørkede frø og frøkapsler, som brukes hele eller males til pulver», og at «Skandinavene bruker kardemomme i bakverk som boller og vafler, og enkelte kjøttretter»2. Her står den i en hvit melkesaus.

Kjøkkenet

«Lag en alm hvit saus» peker på en oppbakt saus. Store norske leksikon skriver at «Brun saus er en variant av espagnole, mens hvit saus er en type bechamél»3, og om béchamel at «Den lages av melk som kokes opp med en jevning av like mengder mel og smør»4. Hennes forhold er 40 gram margarin mot 20 gram mel — dobbelt så mye fett som mel.

Ordene

To ord på denne oppskrifta står ikke i ordbøkene. «avvekta» gir ingen treff i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka5, og «knobb» gir heller ingen treff6. Hva hun mente med «avvekta av marg tilslutt», og hvor mye en «knobb» kardemomme er, vet vi ikke.

Boka om seg selv

Denne sida er skrevet med bly, mens sidene rundt er skrevet med penn og blekk. Begge oppskriftene på sida er skrevet med den samme blyanten, og den andre — Kaffe kake — har ingen framgangsmåte i det hele tatt.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige338 av 362neste →Se sida i bokaAlle oppslagene