Mors kokebokHovde 1937
← forrige342 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Makaronisalat

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 179 i originalboka · morskokebok.no

Makaronisalat, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 179. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
25 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

  • ½ lkremfløte
  • 1 sseddikSpiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, altså to til tre ganger dagens måleskje. Én av hennes spiseskjeer eddik er altså opp mot ½ dl.
  • 1 sssukkerBoka har gjentakelsestegn («1 " sukker»); tegnet viser tilbake til enheten ss på linja over. Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, altså to til tre ganger dagens måleskje.
  • littsalt
  • ½ ssraspa peperotHennes skrivemåte av pepperrot. «raspa» er raspet. Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, altså to til tre ganger dagens måleskje, så ½ ss blir omtrent 2–2½ moderne spiseskjeer.
  • 125 gmakaroni«gr» er gram. Femtallet her er det tydeligste i hele bunken.
  • Tomat til pynt.Ingen mengde oppgitt.

Framgangsmåte

  1. Kok makaronien i vann. Hun skriver «Makaronen».
  2. Pisk fløten stiv.
  3. Bland det hele med to sølvgafler. Hun skriver forkortelsen «bl», som vi leser som blandes.
  4. Pynt med tomat.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige342 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Makaronisalat

Store norske leksikon skriver at «Makaroni er en type italiensk pasta laget av durumhvete, formet som små, bøyde rør», at «Makaroni nevnes i norske kokebøker allerede på 1800-tallet, som i Karen Dorothea Bangs Fuldstændig norsk kogebog fra 1835», og at Den Norske Næringsmiddelfabrikk åpnet på Skøyen i Oslo i 1918 og laget makaroni under merket Sopps1. Her er makaronien kald og bundet med pisket fløte.

Melkespannet

Råvarene

Pepperrota er det som gir salaten skarphet. Store norske leksikon skriver at «Alle deler av planta er spiselige, men den dyrkes for rotas skyld», at «Smaken kommer av at pepperrot inneholder en svovelholdig eterisk olje (allyl isotiocyanat, CH2CHCH2NCS)», og at «Pepperrot brukes gjerne raspet eller skåret i små biter i råkostsalat sammen med epler og i pepperrotkrem, sauser og supper»2. Hun har «½ ss raspa peperot».

Kjøkkenet

Leksikonet skriver at pepperrot «tåler ikke varmebehandling, da blir den skarpe smaken borte», og at den tilsettes etter koking eller spises rå2. I denne oppskrifta blir pepperrota aldri varmet: bare makaronien kokes, og pepperrota kommer inn i den piskede fløten.

Boka om seg selv

«det hele bl med to sølvgafler» er samme redskap og nesten samme ordlyd som «Bland det hele sammen med to sølvgafler» i Furulysalat på s180 og «Det hele bl med 2 gafler» i Salat m/rømme på s174. Kortformen «bl» står også som «bld» i Riskrem øverst på samme side.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.