Mors kokebokHovde 1937
← forrige343 av 362neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Furulysalat

Tilbehør
Furulysalat, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 180. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

125 g finsk kål 125 " gulrøtter 2 " epler 75 gr " svisker 100 " " . nøttekjerner eller mandler. saft av ½ sitron 1 ss sukker litt vann.
Legg sviskene i vann natta over. Alt snittes til fint op. Bland det hele sammen med to sølvgafler Legges litt høyt i skålen.

Penn og blekk. Sidetallet 180 står øverst midt på siden. Tittelen er sentrert og understreket. Siden er tospaltet: ingredienser til venstre, framgangsmåte til høyre; framgangsmåten begynner på linja under tittelen. I ingredienslista bruker hun gjentakelsestegn flere steder; tegnene står i en løs kolonne litt til høyre for mengden. Bak hvert mengdetall står en kort vannrett strek — på 125, 125 og 75 er det femtallets utgangsstrek, men den står også etter 100. Flere av linjene krysses av nedheng (g, f, p) fra linja over, lettest å forveksle med tegn på linje 2 og 5. Høyre spalte går helt ut i papirkanten; siste ord på linje 2 («snittes») ender i kanten og de siste bokstavene ligger i skyggen fra falsen. Papiret har brune flekker, og teksten fra neste side skinner svakt gjennom.

Usikre lesninger

  • Furulysalat. kan også leses «Finulysalat.», «Furu lysalat.». Sikkert er bare siste del, «lysalat»: høy løkke (l eller b), så y med lang nedheng, så s-a-l-a-t. Foran står en stor, rund venstreåpen bue (en versal som verken ligner hennes F i «Fløten» på s179 eller hennes T i «Tomat») og deretter fem u-formede nedstreker med en kort overstrek over den andre og en kort, tykk strek over den femte — altså to u-er med overstrek og en r imellom. Mellomrommet fram til «lysalat» er ikke større enn mellomrommene mellom bokstavene inne i ordet, så det er trolig ett ord.
  • finsk kan også leses «finske». f, så to nedstreker uten prikk over, så s og k. Prikken over i-en mangler, slik hun ofte utelater den.
  • 100 kan også leses «150». To smale, lukkede løkker etter ettallet. Den første er lukket og uten den åpne bollen hennes femtall har (sml. «125» på linja over), men de to nullene er bundet sammen med en vannrett strek i overkant, akkurat slik femtallets utgangsstrek pleier å binde seg til en null. Mengden er ikke avgjort ut fra sammenhengen.
  • 75 kan også leses «85». Første siffer har en liten løkke øverst og en lang diagonal nedover mot venstre med en kort tverrstrek — en kontinental sjuer. Hennes åtter (sidetallet 180, «8 dcl» på s179) er to kryssende løkker uten tverrstrek.
  • " Gjentakelsestegnene på linje 2, 3, 4 og 5 er små n-lignende tegn over grunnlinja. Linje 4 har tegnet i tillegg til en utskrevet «gr», og linje 5 har to tegn og et punktum. Tegnene er gjengitt slik de står, uten tolkning av hva de viser til.
  • snittes kan også leses «snitte», «snittet». Ordet slutter nøyaktig i papirkanten, og de siste én–to bokstavene ligger i skyggen fra falsen.
  • natta kan også leses «matta». Ordet krysses av nedhenget fra gg-en i «Legg» på linja over. Første bokstav har to buer (n), ikke tre (m).

Bakgrunn

Retten

Retten finnes under dette navnet. Matprat fører furulysalat under «Tradisjon» og skriver: «Furulysalat er en gammel klassiker. Salaten er frisk og enkel, og laget av ingredienser man ofte har for hånden», og at den brukes som tilbehør til skinkestek, koteletter, grillmat og spekemat1. Matprats versjon er hodekål, appelsin, svisker og grovhakkede hasselnøtter, med sukker rørt ut i appelsinsaft1.

Hennes versjon har kål, svisker og nøttekjerner som Matprats, men gulrøtter og epler i tillegg, og saft av en halv sitron der Matprat har appelsin. Navnet gir ingen treff i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka2.

Råvarene

Sviskene legges i vann natta over. Store norske leksikon skriver at «Svisker er tørkede plommer som hører til hovedarten vanlig plomme eller sviskeplomme, Prunus domestica»3, og om plommedyrking at «Plommedyrking er vanleg i heile Sør-Noreg til og med Trøndelag»4.

Kålen og gulrøttene er lagringsgrønnsaker. Leksikonet skriver om hodekål at hvitkål har «faste, runde hoder som tåler lagring for vinterbruk»5.

Ordene

Første ingredienslinje er uavklart i transkripsjonen: «125 g finsk kål», med «finske» som alternativ. Matprats framgangsmåte finsnitter kålen1. Om «finsk» kan være «finsnitt» eller «finsnittet», er ikke avgjort.

Tittelen selv er usikker: transkripsjonen leser sikkert bare «lysalat», og førsteleddet er tolket fra fem nedstreker med overstreker over to av dem.

Boka om seg selv

«Bland det hele sammen med to sølvgafler» er det samme redskapet som i Makaronisalat på s179 og i Salat m/rømme på s174 — tre salater i batchen, samme instruksjon.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige343 av 362neste →Se sida i bokaAlle oppslagene