Mors kokebokHovde 1937
← forrige344 av 362neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Krumkake

BakstSmåkaker
Krumkake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 180. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

250 gr smør 250 " sukker 1 egg ca 2½ dcl vann 250 gr hvmel
Smør og sukker røres hvit Så det piskede egg Litt mel og så vannet Tilslutt resten av melet Stekes i krumkakejern.

Penn og blekk, samme tospaltede oppsett. Tittelen står sentrert med overstrek over u-en og er understreket med en tydelig sikksakkstrek. Foran K-en står et lite, løkkeformet tegn høyt oppe, og etter «kake» en loddrett strek med en prikk under på grunnlinja — lest som utropstegn. I «krumkakejern» er j-en skrevet oppå noe annet. I «250 gr hvmel» ser man femtallsregelen tydelig: femtallets utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp. «hvmel» står uten punktum her, i motsetning til «hv.mel» på s178. Nederste halvdel av siden er blank, bare med de trykte linjene og noen brune flekker.

Usikre lesninger

  • 250 kan også leses «200», «270». I alle tre forekomstene er midtsifferet en smal, skråstilt løkke og sistesifferet en rundere null. På linje 5 er femtallets utgangsstrek tydelig og løper inn i nullen, som dermed får flat topp — den skal ikke leses som sjuer. På linje 1 er femtallets bolle trukket helt igjen, så sifferet er smalere enn vanlig.
  • dcl kan også leses «del», «dl». Samme tre tegn som i «8 dcl» og «¾ dcl» på s179: d, en liten lukket løkke, l.
  • så kan også leses «ca». I «Litt mel og så vannet» er første bokstav en åpen bue som like gjerne kan være c som s, men andre bokstav har en liten ring over seg (å), og «ca» ville ikke gi mening her.
  • vannet kan også leses «varmet». Et lite komma-aktig tegn står rett foran ordet. Etter a-en følger to buer og så e-t; ingen r-form er synlig. Oppskriften har «ca 2½ dcl vann» i ingredienslista.
  • hvmel kan også leses «hv.mel», «kvmel». Skrevet i ett uten punktum. Første bokstav er den samme høye løkka med liten sløyfe nederst som i «hv.mel» på s178 og «hv gelatin» på s179.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon skriver at «De første kakejernene kom til Norge fra Holland på 1600-tallet»1, og at «Opprinnelig er krumkake en påskekake»1. Leksikonet knytter de jernstekte kakene til påsken gjennom nattverdsmåltidet og skriver videre: «Mens den julianske kalenderen var gjeldende, var nyttår lagt til påsken. I 1700 ble den gregorianske kalender tatt i bruk i Norge, og nyttår ble flyttet til uka etter julaften. Krumkaka flytter da med til det nye nyttåret, og blir etter hvert en julekake»1. Leksikonet skriver også at «Krumkaker lages gjerne til jul, men også til andre spesielle anledninger»1.

Råvarene

Leksikonet skriver at kakerøren «består ofte av egg, smør, sukker, mel, fløte eller vann», og at den «smaksettes gjerne med kardemomme, vaniljesukker eller konjakk»1. Hennes røre følger den første lista med vann som væske, og har ingen av de tre krydringene leksikonet nevner.

Kjøkkenet

Oppskrifta slutter med «Stekes i krumkakejern.» og sier ingenting mer. Store norske leksikon skriver at «De eldste jernene har langt skaft, gjerne rundt én meter langt. Disse er tilpasset steking over åpen ild», og at det også finnes elektriske krumkakejern1.

Leksikonet legger vekt på et steg hun ikke skriver ned: «Det er viktig at kakene krummes til ønsket fasong med en gang de tas ut av kakejernet, mens de ennå er rykende varme»1.

Boka om seg selv

«hvmel» står her skrevet i ett uten punktum, mot «hv.mel» med punktum i Mølsgrøt på s178 og «hv gelatin» uten punktum i Riskrem på s179.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige344 av 362neste →Se sida i bokaAlle oppslagene