Mors kokebokHovde 1937
← forrige342 av 362neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Makaronisalat

Makaronisalat, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 179. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

½ l kremfløte 1 ss eddik 1 " sukker litt salt ½ ss raspa peperot 125 gr makaroni Tomat til pynt.
Makaronen kokes i vann. Fløten piskes stiv og det hele bl med to sølvgafler. Pyntes med tomat.

Penn og blekk, samme hånd og samme tospaltede oppsett som Riskrem over. Tittelen Makaronisalat. er sentrert og understreket med tydelig bølgestrek. Framgangsmåten begynner på linja under tittelen. En blekkflekk står like foran «bl» på tredje linje i høyre spalte. Nederste tredel av siden er blank.

Usikre lesninger

  • " kan også leses «ss», «n». Etter «1» står et lite tegn med én bue som ligner en n og sitter over grunnlinja — altså gjentakelsestegnet, ikke en bokstav. Hennes «ss» (linja over, «1 ss eddik», og «½ ss raspa peperot») er to tydelige små s-løkker i x-høyde og ser helt annerledes ut.
  • peperot kan også leses «pepperot», «pepurot». p-e-p, så én enkelt bue, så r-o-t. Buen er ikke lukket som hennes vanlige e, men den har heller ingen overstrek slik hennes u har.
  • bl kan også leses «bl.». To høye løkker uten punktum etter. Samme kortform som «bld» i Riskrem over; en blekkflekk står rett foran og kan forveksles med et punktum.
  • 125 Femtallet har tydelig utgangsstrek mot høyre, men det følger ingen null etter — tallet er 125, ikke 1250. Dette er det klareste femtallet i batchen og er brukt som sammenligningsgrunnlag for tallet «15» på s178.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon skriver at «Makaroni er en type italiensk pasta laget av durumhvete, formet som små, bøyde rør», at «Makaroni nevnes i norske kokebøker allerede på 1800-tallet, som i Karen Dorothea Bangs Fuldstændig norsk kogebog fra 1835», og at Den Norske Næringsmiddelfabrikk åpnet på Skøyen i Oslo i 1918 og laget makaroni under merket Sopps1. Her er makaronien kald og bundet med pisket fløte.

Råvarene

Pepperrota er det som gir salaten skarphet. Store norske leksikon skriver at «Alle deler av planta er spiselige, men den dyrkes for rotas skyld», at «Smaken kommer av at pepperrot inneholder en svovelholdig eterisk olje (allyl isotiocyanat, CH2CHCH2NCS)», og at «Pepperrot brukes gjerne raspet eller skåret i små biter i råkostsalat sammen med epler og i pepperrotkrem, sauser og supper»2. Hun har «½ ss raspa peperot».

Kjøkkenet

Leksikonet skriver at pepperrot «tåler ikke varmebehandling, da blir den skarpe smaken borte», og at den tilsettes etter koking eller spises rå2. I denne oppskrifta blir pepperrota aldri varmet: bare makaronien kokes, og pepperrota kommer inn i den piskede fløten.

Boka om seg selv

«det hele bl med to sølvgafler» er samme redskap og nesten samme ordlyd som «Bland det hele sammen med to sølvgafler» i Furulysalat på s180 og «Det hele bl med 2 gafler» i Salat m/rømme på s174. Kortformen «bl» står også som «bld» i Riskrem øverst på samme side.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige342 av 362neste →Se sida i bokaAlle oppslagene