Riskrem
Andre oppskrifter på samme side
Penn og blekk. Sidetallet 179 står øverst midt på siden. Tittelen Riskrem er sentrert og understreket med bølgestrek. Siden er tospaltet: ingredienser til venstre, framgangsmåte til høyre, og framgangsmåten begynner på samme linje som tittelen. «Saftsaus.» står nederst i venstre spalte, med stor forbokstav og bølgestrek under, altså formet som en overskrift — men det står ingen ingredienser under den; det eneste som svarer til den, er «Serveres med saftsaus» sist i høyre spalte. Høyre spalte er skrevet helt ut i papirkanten; «saftsaus» slutter i kanten uten punktum. Det som ser ut som en klamme foran «l» i «½ l kremfløte», er nedhenget fra g-en i «60 g» på linja over.
Usikre lesninger
dclkan også leses «del», «dl». Tre tegn: d (bue + overlengde), en liten lukket løkke, og l. Den lille løkka i midten kan være c eller e; hennes rene «dl» andre steder i boka har bare to høye løkker uten noe imellom. Formen er lik på begge forekomstene på denne sida, og er lest «dcl» på s171–173.skollakan også leses «skålla». o-en har ingen ring eller strek over seg, så det er lest som o og ikke å.hakkan også leses «hak.», «kak». Tre bokstaver uten punktum etter, mellom «skolla» og «mandler» — åpenbart forkortet for hakkede. Første bokstav er den samme høye løkka med liten sløyfe nederst som i «hv.mel» på s178.mandler.kan også leses «mandle.». Etter d-en kommer én høy løkke og så én liten bue før punktumet; om den lille buen er «er» skrevet i ett eller bare «e», er ikke mulig å avgjøre. Samme ordform står i venstre spalte («hak mandler»).bldkan også leses «blandes», «bl», «ble». Tre høye løkker etter hverandre, ingen bokstaver imellom og ikke noe punktum etter. I Makaronisalat lenger nede på sida står den samme forkortelsen med to løkker («det hele bl med to sølvgafler»), så dette er hennes kortform for blandes.sammenkan også leses «samen», «samn». s fulgt av fire buer og en liten, tykk avslutningskrok. Antallet buer er for lite til et fullt utskrevet «sammen», så ordet er presset sammen i hurtigskrift; lesningen følger sammenhengen («alt bld sammen»).
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 1 time
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 5 av 11 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 8 dlmelkBoka skriver «8 dcl»; dcl er desiliter.
- 100 grisgryn
- ½ stangvanilje
- 1 sssmørSpiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, altså to til tre ganger dagens måleskje. Én av hennes spiseskjeer er altså omtrent ⅓–½ dl smør.
- littsalt
- 60 gskolla hak mandlerHennes skrivemåte. «skolla» er skåldet, altså skoldet raskt; «hak» er en forkortelse for hakkede. O-en har ingen ring over seg, så det er lest skolla og ikke skålla.
- ½ lkremfløte
- 1 sssukkerSpiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, altså to til tre ganger dagens måleskje. Omtrent ⅓–½ dl sukker.
- 20 ghv gelatin«hv» er hvit. Boka sier ikke om det er gelatinpulver eller plater.
- ¾ dlkok vannBoka skriver «¾ dcl»; dcl er desiliter. «kok» er kokende. Boka sier ikke hva vannet er til, men det er det eneste våte målet som står igjen når gelatinen skal løses opp.
- Saftsaus.
Framgangsmåte
- Kok opp melka, ha gryna og vaniljestanga i.
- Kok til en tykk grøt.
- Ha i smør, salt og mandler. Avkjøl.
- Pisk fløten stiv.
- Løs opp gelatinen.
- Bland alt sammen. Hun skriver forkortelsen «bld», som vi leser som blandes.
- Serveres med saftsaus.
Hun skriver «Melka», ikke melken. Dialektformene er beholdt.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at «Før risgryn vart importert på 1700-talet, var byggryn brukt i mjølkegrauten», og at «Riskrem med rød bærsaus er også svært utbreidd»1. Leksikonet skriver også at «Grøt og velling har helt frem til midten av 1900-tallet vært viktige elementer i den norske matkulturen», og at «Bygg, havre, hvete og ris er mest brukt i de norske grøttradisjonene»2. Oppskrifta her går gjennom grøten først — «Kokes til en tykk grøt» — før krem og gelatin kommer inn.
Råvarene
½ stang vanilje er en kostbar post. Store norske leksikon skriver at vaniljestengene er fruktene til vaniljeplanten, «kjøttfulle kapsler som typisk er mellom 10 og 20 centimeter lange», og at vanilje er «et av verdens mest arbeidskrevende jordbruksprodukter: Blomstene håndpollineres, fruktene høstes for hånd og de må gjennom en møysommelig tørke- og gjæringsprosess for å få fram den riktige smaken»3. Hun legger stanga i melka under kokinga.
Mandlene er 60 gram, skoldet og hakket. Leksikonet skiller mellom søtmandel og bittermandel, og skriver at «Bittermandel er giftig grunna innhald av blåsyre, men vert nytta til å utvinne bittermandelolje»4. Det er søtmandel som blir brukt i marsipan, konfekt og bakverk4.
Kjøkkenet
Gelatinen er det som binder. Store norske leksikon skriver at gelatin er en blanding av proteiner produsert ved hydrolyse av kollagen fra dyr, og at «Gelatin løses i varmt vann, og ved avkjøling danner det en gelé»5. Det forklarer de to postene «20 g hv gelatin» og «¾ dcl kok vann» som står ved siden av hverandre i lista, og rekkefølgen i framgangsmåten: grøten avkjøles, kremen piskes, gelatinen løses opp, og alt blandes til slutt.
Ordene
«skolla» svarer til å skålde. «skolde» gir ingen treff i Bokmålsordboka6. «skålde» står oppført, i betydningen å «skylle i kokende vann for å løsne hår, skall og lignende», og ordboka fører «skåldede mandler» som eksempel7. Transkripsjonen oppgir at det ikke står å-ring over o-en hos henne.
Boka om seg selv
«Saftsaus.» står nederst i venstre spalte med stor forbokstav og bølgestrek under, formet som en overskrift — men uten en eneste ingrediens under seg. Det eneste som svarer til den, er «Serveres med saftsaus» sist i høyre spalte. Ordet gir ingen treff i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka8, og leksikonet skriver at «Riskrem med rød bærsaus er også svært utbreidd»1 uten å bruke dette ordet.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?