Mølsgrøt
Hele siden er skrevet med penn og blekk i samme hånd. Sidetallet 178 står øverst midt på siden. Tittelen Mølsgrøt står sentrert og er understreket med én lang, svakt bølgende rett strek. Siden er tospaltet: ingrediensene i venstre spalte, framgangsmåten i høyre spalte. Ingredienslista er delt i tre grupper med korte sikksakk-/bølgestreker under «litt» (etter «litt sukker») og under «salt». Det som ser ut som buer eller klammer foran linjene i høyre spalte, er nedheng fra bokstaver (g, j, f) på linja over. Høyre spalte er skrevet helt ut til ytterkanten av arket; linje 5 («... kommen») og linje 7 slutter nøyaktig i papirkanten, så det kan ikke utelukkes at en siste bokstav er skåret bort i falsen. Anførselstegnene rundt «opkok» er skrevet som to lave kommaer foran og et hevet dobbelttegn etter. Nedre halvdel av siden er blank, med bare de trykte linjene.
Usikre lesninger
15kan også leses «1½». Tallet er en «1» med liten oppstrek øverst til venstre, fulgt av et femtall: loddrett nedstrek, bue nederst og en lang, flat topplinje trukket til slutt og utover mot høyre. Topplinjen ender fritt — det står ingen null etter, så det er ikke 150. Formen er identisk med femtallet i «125 gr makaroni» på s179. Brøken ½ skriver hun med skråstrek og tydelig totall (se «ca ½ ts» på linja under), og det er ikke det som står her. Mengden passer også med ½ ts løpe, som er riktig løpedose til omtrent 15 liter melk.nysiltkan også leses «nyselt». Bokstaven etter s er en liten lukket løkke uten prikk over, og den er formet nøyaktig som e-en i «melk» rett etterpå. Hun prikker ikke alltid i-ene sine, og ordet er «nysilt».tskan også leses «tl». To høye løkker der tverrstreken er trukket gjennom foten på den første (hennes t-form), og den andre ender i en liten krøll under grunnlinja. Det er ikke hennes ss-form: «1 ss smør» på s179 har to små s-er i x-høyde uten overlengde.hv.melkan også leses «kv.mel». Første bokstav er en høy, smal løkke som går ned til grunnlinja og lager en liten lukket sløyfe før den går opp i v-en. Hennes k (i «kanel», «korinter») har et kortere, mer vinklet ben. Punktumet etter v-en er tydelig, så det er en forkortelse.avkan også leses «en». I «Ha av litt fett» er første bokstav en lukket løkke som ligger mellom hennes a og hennes e; e-en i «en» (i «Kok en alm rømmegrøt») åpner seg mot venstre, denne er lukket. Andre bokstav har v-ens oppstrek til slutt.kommekan også leses «kumme», «komma». k, lukket o uten skråstrek over (altså ikke ø) og uten overstrek (altså ikke u), så fire-fem buer og til slutt e. Samme ord står i bestemt form i linje 5, der det slutter i papirkanten.[uleselig ord]kan også leses «ruten», «uten», «ruter», «vaska». Siste ord på nest siste linje i høyre spalte, like inntil papirkanten. Lesbart er bare: en innledende bue (r eller v), så u med tydelig overstrek — samme overstrek som over u-en i «Sukker» først på samme linje — deretter en høy løkke med lang vannrett utstrek (hennes t) og en avsluttende liten krok. Ingen av de mulige sammensetningene gir et norsk ord i sammenhengen «Sukker og kanel i ___ korinter», og ordet er derfor ikke gjettet. Bør kontrolleres mot originalen i godt lys.
Ingredienser
- 15 lnysilt melkNysilt melk er upasteurisert melk rett fra kua, silt med en gang. Vi foreslår ingen erstatning: her er det næringsmiddelregelverk i tillegg til innkjøp. Tallet er lest 15 og ikke 1½ — femtallet har samme form som i «125 gr makaroni» på side 179, og brøken ½ skriver hun med skråstrek og tydelig totall.
- ca ½ tsløpeHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Osteløpe står ikke i 1933-tabellen, så vi oppgir ingen gramvekt. Vi har ikke funnet ostløpe i vanlig dagligvarehandel; den fås fortsatt kjøpt, men du må lete utenfor matbutikken.
- eller god surmelkSurmelk er kulturmelk. Her står den som alternativ til løpa, altså som det som får melka til å skille seg.
- jamning av hv.mel«hv.mel» er hvetemel. Ingen mengde oppgitt.
- og søt fløteHører til jevninga på linja over. Ingen mengde oppgitt.
- littsukker
- 1 lrømmeTil rømmegrøten.
- 100 gmelTil rømmegrøten. Boka sier ikke hvilken melsort.
- ca 2 suppeausermelkBoka oppgir ikke hva en suppeause rommer, og målet står ikke i håndmålstabellen. Vi anslår ingen mengde.
- salt
- rømmegrøts feitFettet som skiller seg ut av rømmegrøten under kokinga, og som has oppå til slutt. Hennes ord.
- sukker. kanelStår som én linje hos henne. Ingen mengder oppgitt.
- vaska korinter.Vaskede korinter, strødd over til slutt.
Framgangsmåte
- Kokes til alminnelig «oppkok». Boka sier ikke hva som kokes — ut fra ingredienslista er det melka med løpa eller surmelka i.
- Has i en komme, altså en bolle. Ordet er lest «komme» og er usikkert.
- Kok en alminnelig rømmegrøt av rømma, melet og melka, med salt.
- Ha av litt fett fra grøten.
- Ha grøten oppi i kommen og fettet oppå.
- Sukker og kanel i, og korinter. Ett ord mellom «i» og «korinter» lar seg ikke lese.
Ingredienslista er delt i tre grupper med korte bølgestreker: mølsedelen øverst, rømmegrøten i midten og det som strøs over nederst.
Bakgrunn
Retten
Navnet står ikke i ordbøkene: «mølsgraut» gir ingen treff i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka1, og det gjør heller ikke forleddet «møls»2.
Framgangsmåten har to ledd. Først løpes nysilt melk. Store norske leksikon skriver om gomme at «Gomme er en tradisjonell norsk melkerett som fremstilles ved å skille ostestoffet (melkeproteinet) fra melka», at «Enzymatisk utfelling av ostestoffet er en annen metode. Da bruker man enzymet løype/løpe som finnes naturlig i løpemagen hos spedyr av drøvtyggere», og at slike melkeretter har sterke tradisjoner «spesielt i deler av Nord-Norge, Trøndelag og på Sør- og Vestlandet»3.
Deretter kokes en rømmegrøt som går oppi. Leksikonet skriver at «Rømmegrøt er en grøt som kokes på rømme (syrnet fløte), spedd med hvetemel og melk», og at «Det er vanlig å koke rømmen sammen med litt av melet, helt til fettet begynner å skilles ut av rømmen. Dette fettet tas ut og serveres varmt ved siden av»4 — som er det «Ha av litt fett» og «fette opå» gjør her. Leksikonet skriver videre at «Tradisjonelt tilbehør til rømmegrøt er sukker, kanel og melkefett eller smør»4, og at «Rømmegrøt var festmat og ble servert til både bryllup, barsel, gravøl og andre markeringer»4.
Råvarene
Hun oppgir 15 liter nysilt melk. Bokmålsordboka definerer nysilt som «om væske: som nylig er silt gjennom et filter», og gir «nysilt melk» som eksempel5.
Løpen doserer hun til «ca ½ ts», og fører opp «eller god surmelk» som alternativ. Store norske leksikon skriver om ysting at «Temperaturen på melken ved løypefelt ysting er mellom 30 og 33 °C», og at «Ved løypefelt ysting vil melkeproteinene koagulere etter 30–40 minutter»6. Oppskrifta sier bare «Kokes til alm „opkok».
«Vaska korinter» avslutter lista. Bokmålsordboka definerer korint som en «liten, steinfri drue som er tørket», med navn etter den greske byen Korint7.
Kjøkkenet
Ostemassen «has i en komme», og grøten has oppi der etterpå. Bokmålsordboka har kumme i betydningen «stor skål; bolle, kar», Nynorskordboka «stor djup skål; djupt fat, kar»8.
Ordene
Det siste ordet før «korinter» er ikke lest. Transkripsjonen fører det som uleselig og lister «ruten», «uten», «ruter» og «vaska» som mulige bokstavrekker, men ingen av dem gir et norsk ord i sammenhengen «Sukker og kanel i ___ korinter». Ordet står inntil papirkanten og bør kontrolleres mot originalen.
Boka om seg selv
Forkortelsen for hvetemel varierer gjennom batchen: «hv.mel» med punktum her, «hv gelatin» uten punktum på s179, og «hvmel» skrevet i ett i Krumkake på s180.
Kilder
- mølsgraut – søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka (ingen treff)
- møls – søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka (ingen treff)
- gomme (melkerett) – Store norske leksikon
- rømmegrøt – Store norske leksikon
- nysilt – Bokmålsordboka og Nynorskordboka
- ysting – Store norske leksikon
- korint – Bokmålsordboka og Nynorskordboka
- kumme – Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?