Havre pletter

Andre oppskrifter på samme side
Skrevet med samme hånd som s198–s199 og s201, i penn. Overskriften er ikke understreket. Ingrediensene står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre over fire linjer, og en stor klamme går fra overskriftshøyde ned til siste ingredienslinje. Nederste tredjedel av siden er blank. På linjen «2 dl sukker» er «dl» skrevet oppå et første forsøk, så bokstavene er klattet. Måleenheten skifter mellom «dl», «dcl» og «ss» innenfor samme oppskrift. Til høyre for framgangsmåten ligger gjennomslag fra motstående blad, blant annet noe som ser ut som strek-prikk-strek; det hører ikke til denne siden.
Usikre lesninger
2 dl smørkan også leses «2 dl smor», «2 dl smø». s, m, o og til slutt en bue som går over i en lang vannrett utgangsstrek — hennes r med langt utløp. ø-streken ligger som en kort strek ved grunnlinjen. I framgangsmåten skriver hun «smøret» og «smør» uten ø-strek i det hele tatt.2 dl sukkerkan også leses «2 dcl sukker», «2 dll sukker». Bokstavene er skrevet oppå hverandre og klattet. En d og en l er sikre; om det står en c imellom er ikke mulig å avgjøre.2-3 dcl mjølkan også leses «2-3 dl mjøl». Her er «dcl» utvetydig: d med bolle og stamme, en liten c på x-høyde, og en høy l med krok. ø-en i «mjøl» er markert med en prikk, ikke en skråstrek.1½ ts bake pulverkan også leses «½ ts bake pulver», «1½ ts bakepulver». Et fullhøyt ettall står foran brøken, som er skrevet utskrevet som «1/2» med skråstrek og toer under; normalisert til 1½. Mellom «bake» og «pulver» er det et opphold, men p-ens stamme går opp i oppholdet, så det er smalere enn ordmellomrommene ellers.havre grynkan også leses «havregryn». Tydelig opphold etter «havre», like bredt som ordmellomrommene ellers på linjen.3 ss sur fløtekan også leses «3 ss sur fløte.». «sur» har overstrek over u-en. «fløte» har ø med kort skråstrek. Ingen punktum til slutt.Smelt smøretkan også leses «Smelt smørret». Står som egen linje øverst i framgangsmåten, uten punktum etter. ø-streken mangler over o-en begge steder i framgangsmåten.Havre pletterkan også leses «Havrepletter». Hun løfter pennen etter «Havre»; oppholdet er like bredt som ordmellomrommene ellers.
Ingredienser
- 2 dl (ca 200 g)smørBoka skriver «2 dl smør», og framgangsmåten begynner med «Smelt smøret». Håndmålstabellen på side 5 har to smørlinjer som ikke henger sammen: 1 ss er 35–50 g, mens 1 strøken dl smelta smør er 100 g. Her er målet desiliter, så dl-linja gjelder, og 2 dl smelta smør blir 200 g — men boka sier ikke om hun målte smøret før eller etter smeltinga, og det er forskjell på de to. Omregninga forutsetter at det ble målt smelta.
- 2 dl (ca 160 g)sukkerBoka skriver «2 dl sukker», men bokstavene er skrevet oppå hverandre og klattet, så om det står en c imellom er ikke mulig å avgjøre — «dl» og «dcl» er begge desiliter, så mengda står uansett. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, så 2 dl blir ca 160 g.
- 2 dl (70–80 g)havregrynBoka skriver «2 dl havre gryn», i to ord. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl havregryn til 35–40 g, så 2 dl blir 70–80 g.
- 2–3 dl (ca 100–150 g)mjølBoka skriver «2-3 dcl mjøl»; «dcl» er utvetydig her og er hennes skrivemåte for desiliter. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 2–3 dl blir ca 100–150 g. Hun skriver «mjøl» og sier ikke hva slags.
- 1½ tsbakepulverBoka skriver «1½ ts bake pulver»; transkripsjonen leser et fullhøyt ettall foran brøken, så det er 1½ og ikke ½. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
- 3 ss (ca 1–1½ dl)sur fløteBoka skriver «3 ss sur fløte». Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for fløte, så målet lar seg ikke regne om til gram. Spiseskjeen hennes er ikke vår: tabellen setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer, mens den stemplede måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Tre av hennes skjeer blir da ca 1–1½ dl, regnet ut av hennes egen tabell. Boka sier ikke hva «sur fløte» er hos henne, og vi foreslår ingen erstatning.
Framgangsmåte
- Smelt smøret. Står som egen linje øverst i framgangsmåten, uten punktum.
- Rør smør og sukker sammen.
- Ha i resten.
Framgangsmåten stopper ved «Ha i resten». Boka sier ingenting om hvordan plettene blir til: verken panne eller plate, varme, tid eller størrelse. Navnet peker mot små, plett-liknende kaker, men boka sier ikke om de stekes i panne eller i ovn, og vi fyller ikke inn. Enheten skifter innenfor lista — «dl», «dcl» og «ss» — og vi følger transkripsjonen linje for linje. Smørlinja er den vanskeligste: tabellen på side 5 spriker mellom 1 ss 35–50 g og 1 dl smelta smør 100 g, og boka sier ikke om hun målte smøret før eller etter at det ble smelta. Pletter telles i stykk, og boka oppgir verken antall eller størrelse, så porsjonstallet er satt til null. Tida er satt til null fordi stekinga ikke er beskrevet. Oppskrifta er skrevet med samme hånd som s198–s199 og s201, ikke med hånda i Lyn - kake over.
Bakgrunn
Retten
Ordet havrepletter står i norsk trykk fra 1940. Nasjonalbiblioteket har 32 treff; de eldste er Nationen 15. mars 1940, ukebladet Urd bind 46 (1942) og bind 47 nr. 16 (1943), Stavanger Avis 18. oktober 1943 og Bergens Tidende 24. november 1943.1
Ordene
Nynorskordboka fører plett som hankjønnsord med fire betydninger. Den fjerde er «lita, rund kake».2
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?